Sabla forbaska god damned shit! Noen ganger blir vi mennesker irriterte. Og selv om mange forsøker å fornekte det, er jeg selv ferdig med den illusjonen for lenge siden. Det var i de dager jeg superpositiv mistolket selvutvikling big time, og vandret rundt som en irriterende liksomglad Polyanna. Til jeg lærte meg hvor viktig det er å ta følelser på alvor. Ekte lykke trenger også kontraster. Som du ser smiler jeg på bildet. Det er fordi jeg i enkelte situasjoner fortsatt ikke viser det så tydelig når jeg blir irritert in public. Du sku sett meg hjemme i stua mi.

 

Så hva irriterer forbipolene grønn? Here we go go; dette irriterer meg:

 

1. At jeg langt fra bare kan danse meg gjennom gågaten i hjembyen der jeg bor, når jeg lytter på damned good music, uten at hele gågata ville stanset opp i forferdelse. Nei, i Norge bare danser man ikke før klokka er overstadig beruset og uanstendig sen.

 

2. Menn i bar overkropp på butikken om sommeren. Fordi de kan, men ikke jeg. Dessuten også det at vi er så redde for hud her i norden. Vi fødes nakne og begraves påkledd. I mellomtiden gjør vi alt for å skjule noen vorter, et par fyrtårn og litt sprekker her og der.

 

3. At bloggere ikke kan bruke like saftige overskrifter som aviser og ukeblader, uten å bli bombadert med “You f@kking clickbitebitch!”  og “Hey you, this is clicking rude, dude!”

 

4. Når jeg ikke finner priiiislaaappeeeen på en thing jeg vil kjøpe, og samtidig har det travelt.

 

5. Alt som henger i veien / står i veien.

 

6. Å tråkke på smuler som ligger på gulvet, grrrrhhhhh!

 

7. Sure butikkansatte. Service, hva er det? Kunden tar feil? Ok da er jeg på feil butikk.

 

8. Dramakings and dramaqueens. Peace, please, you little pease of war.

 

9. Folk som både rakker ned på lavkarbofolk og mobber overvektige. Dobbel hersketeknikk; ingen av delene er bra nok.

 

10. Drita fulle grown ups som ringer og melder midt på natta, akkurat på det tidspunktet da de ikke er i stand til å snøvle engang. Dette er det samme primitive folkeslaget som tror jeg lever et kjedelig liv bare fordi jeg er avholds og dermed alltid edru. De skjønner ikke at det jeg er opptatt med når de ringer og prøver å kommunisere, er mye mer spennende enn det de gjør akkurat da. Og det er nettopp fordi de er for fulle for noe som helst slags action i hvilken som helst seng.

 

11. At akkurat søndag er “hviledag”. Den eneste dagen jeg er så uthvilt at husarbeidsanfallet tar helt over.

 

12. Folk som hever seg over andre folk. Folkens, we are not here to judge. Right, Judy?

 

13. Fredag den 13. Og at jeg alltid har flaks den dagen. Jeg som gleder meg til en morbid Donald-dag, ikke en kjedelig Anton-flopp. Det er som Halloween uten kostymer.

 

14. De som ikke skjønner hvorfor jeg alltid tilgir. What’s the drama? Jeg behøver hverken å hilse på eller henge med de jeg tilgir. Peace in my heart, derimot, har jeg. 

 

15. Baksnakking av gode venner, og alle de som er så tarde at de ikke skjønner at vi har skjønt det forlengst. Falskhet har en egen stank, din lille sladrehank. 

 

16. Alle dem som tror at de med psykiske lidelser er mindre smarte, og måten de reagerer på i det de skjønner hvor feil de har tatt i nettopp det.

 

17. Edderkopper og mygghanker, og det at jeg gidder å kjefte på dem. Faktisk. 

 

18. Snøslaps på parabolantenna mi.

 

19. Uanstendige meldinger og bilder fra desperate menn.

 

20. Folk som tror jeg er lesbisk bare fordi jeg ikke akkurat har noen rosa prinsessestil, og dessuten alle de som elsker å framheve at de er bifile bare for å virke spesielle. Det er vel like naturlig som stortåa, nesa og lillefingeren din, hvilken legning du har eller halveis har. 

 

…hva irriterer DEG grønn?