Lyktene brenner. Ding dong. Døren åpnes. Og der står en tre år gammel nylig to år liten gutt som ser opp på deg med store øyne og sier: “Kjaschj e’ kjeeeep.” Ved siden av står en flau mamma som leter etter et hull å synke stille ned i mens det hele pågår. En liten barnehånd får krafse nedi ei godteskål med innpakkede karameller, eller i løsgodteri med en skje, og i tillegg får han god hjelp av de som bor der på sin private ground. En privat grunn som vi nettopp har entret som om det var en selvfølge og komme her og komme her. Et bollefat. Trivelige damer som sier “ta to du”, og så tar han tre. 

Det er tillatt tigging for en kveld. En omdiskutert kveld.

Kjære alle lyktebrennere som tok imot min lille spente sønn og hans pinlig berørte mamma i kveld. Vi feiret Halloween bare vi to i år, og jeg skal innrømme at det er lenge siden jeg har ledd så mye. For ingen sier “knask eller knep” søtere enn treåringen min. 

Men når vi surrer Halloween ned i sitt eget smør, er det en avtalt tiggerunde der tegnet i kode er ei lykt som er tent. Så tusen tusen takk til alle dere som tente lyktene for barna våre i kveld. Takk for tålmodigheten, og takk for at dere gidder. Ikke bare det, men dere synes ungene våre er søte. Så søte at dere vil gi dem en skikkelig spennende kveld med godterier som dere har brukt tid og penger på å handle inn.

Jeg blir så glad av å se 3åringen min så happy som dette. Ei dame i nabolaget her møtte vi da hun var på vei ut av bilen sin. Vi har aldri møtt henne før, men hun ba oss komme bort til huset hennes. Der lukket hun døren så minsten fikk ringe på og si “khjascj’e kjeeep”, og så kom hun ut med en godtepose. Det pøsregnet, og selv om min lille glade gogutt hadde regnjakke på, hentet hun en paraply og ga til ham. En blå en med liksomører på. 

På vei hjem så jeg gutten min smile i regnet, lykkelig over å bli behandlet som om han kun fortjente det beste, hvor enn han ringte på. Da trillet det et par rørte tårer nedover kinnet mitt. Ikke bare ville hun glede ham med karameller. Hun ville ikke at han skulle merke noe til at det regnet på sin aller første Halloween. Jeg gikk der som verdens mest lykkelige mamma og gråt gledestårer i Halloweenregn.

Takk, takk, så innmari takk til alle dere rundt omkring i landet med tålmodighet, energi og barnlig glede nok til å gjøre barna våre glade. Takk for at dere gidder, gidder og atter orker.

Varm klem fra ei som lover å alltid tenne ikke bare ei, men to og tre lykter på trappa si, hver eneste Halloween. Blant annet fordi jeg vil være akkurat så cool som dere er. Jeg vil også være sånn mot alle de fremmede barna som ding donger knask eller knep når høstkulda har satt inn i mørket.