Annonse
Hun har vært sjefskokk på Sabrura Byhaven siden 2012, og har på de årene opparbeidet seg et godt rykte. Diana Zaleski kan dette. Det er hennes bord, hennes hylle, og hennes stolthet. Hun er arbeidsom og ydmyk, og den gode sushien som lages nede i byens oase bærer preg av kvalitet. Her finner man roen.
Så hva passer vel bedre enn å ta et møte i foreldresamareidet med mine barns far her nede?
Som mange av mine lesere vet, bor pappan til barna mine og jeg fra hverandre. Vår eldste sønn har hverdagen sin hos pappan sin, mens vår yngste sønn har fast base hos meg. Annenhver helg samles begge barna hos oss, og vi har forlengst bestemt oss for at dette foreldresamarbeidet skal fungere ypperlig. Vi snakker om det meste, og stiller opp for hverandre når det trengs.
Her om dagen var vi i Trondheim for å handle gaver til minstemannen våres som fylte 3 år denne uken. Vi gjorde unna Trondheim på et blunk, og før vi dro innom Ikea, tok vi oss en matpause og et aldri så lite foreldremøte på Sabrura Byhaven. Vi snakket om siste nytt innen barneoppdragelsen, skole, barnehage og hvor digg det er å slappe av nede i kjelleren på Byhaven, der byen står stille. Vi får oss alltid en god latter når vi oppdaterer hverandre om morsomme replikker fra barna, hvordan de har blitt to små humorister, og inad skole og barnehage.
Å spise deilig Sushi i rolige omgivelser mens vi planlegger hverdag og framtid rundt barna våre, er perfekt. Det er flotte rammer rundt et foreldresamarbeid som funker som det skal. Jeg liker pappan til barna mine fordi han elsker ungene sine og gjør alt for dem. Da er Byhaven Sushi det riktige stedet å innta for å ta et hverdagsmøte.
Som foreldre i samarbeid var vi en gang i tiden underdogs. Ingen trodde vi skulle få til dette foreldresamarbeidet, like lite som at en hund og en katt skulle ta hverandre i hendene. Det er lenge siden nå. Årene har gått, og vi har brukt hver eneste time på å endre innstilling, så godt vi kunne. Et steg frem, to tilbake. Til slutt kom vi frem til et slags vennskap, der vi viser hverandre respekt, og velger takknemlighet foran bitterhet. Nå er jeg takknemlig for alt han gjør for ungene våre, og det er fokuset vi har bestemt oss for å ha. Samme hva, så har barna best av å se foreldrene sine være snille og vennlige mot hverandre. Noe annet er uaktuelt.
Og da er det verdt en tur innom Byhaven for å spise Trondheim’s beste sushi, hos Diana og gjengen.
Og hva angår foreldresamarbeid: Kan vi, kan dere! La meg inspirere dere med et av flotte Lotte Hoel sine kloke innlegg: http://m.lottehoel.blogg.no/1492689441_et_barn_trenger_ingen_pappa.html
