Velkommen til internett, her utropstegn blir til raseri, navnebruk til hersketeknikk, og smiley’s til tegn på et vennligsinnet utgangspunkt. Lite framstår som det egentlig er ment her inne, derfor tar det av i et eller annet kommentarfelt til enhver tid. Over hele kloden koker det. Alltid. På nett.
Her inne mangler vi flere vesentlige ingredienser i en kommunikasjon. Som mimikk, ansiktsuttrykk, blikk, kroppsspråk og stemmetone.
Som bildet over her, er det meste preget av filter og koder. Her inne kan du tolke ting akkurat som du ønsker. Du kan bestemme deg for at alle som skriver meningene sine går i forsvar, og du kan mene at det å delta i diskusjoner er dramasøkende. Her er reglene for clickbites noe annet for bloggere enn for andre mediakanaler, og her må man ta i betraktning at folk blir tusen ganger tøffere bak tastaturet enn om du skulle møtt dem på en restaurant eller en kafé.
Velkommen til internett. Her vil du møte folk som med glede leker dommere og som villig vekk banker hardt med klubba si. Faktisk kan vi virke som en dømmende dommer iblant, alle som en. Men mente vi det egentlig slik?
Du skjønner, i en verden hvor øyenkontakt, stemmetone, ansiktsmimikk og kroppspråk frafaller, må en nærmest forvente å bli misforstått. Også å selv misforstå.
Dette er tanker jeg alltid har i bakhodet som blogger. Ikke alle kommentarer når fram til meg, i og med at jeg har benyttet meg av kommentarfilteret, der mange ord ikke slipper gjennom til meg som blogger. Dette er ord jeg aldri ser. Men så når det fram en del skarpe kommentarer, som jeg bearbeider i mitt eget slags filter oppe i hodet mitt. Jeg kan ikke delta her i dette nettet av manglende kommunikasjonsingredienser hvis jeg skal ta meg nær av disse kommentarene. Tilogmed “Du burde dø” fra Bergen plaget meg ikke vesentlig. Jeg bare ga saken til politiet. Dessuten; burde vi ikke alle dø ved en viss alder? Nei, jeg tror ikke jeg ville tatt meg ut som 310åring. Altså, en litt “søt” fjortiskommentar for politiet? Vel, det er opp til ethvert demokratisk hode å tolke.
Jeg kan velge å jobbe som skribent på mange forskjellige plan, og siden jeg også er en blogger, har jeg lært meg hvordan jeg tenker rundt enhver dommerklubbe. Og lyden av den. Fordi jeg vet at andre også kan tolke meg slik jeg tolker andre internettbrukere. Utad er jeg sikkert ikke stort bedre selv. Uten øynene mine. Og stemmen min. For ikke å snakke om kroppspråket og mimikken min.
Er jeg sikkert bare en frekk liten eff på nett.
fint innlegg
julietalivstil: Takk