Kaos i hverdagen? Hva når det er kaos i magen også? Hva når du enda ikke har skjønt at du ikke tåler særlig mye gluten, og magen roper ut?
Jeg skulle ha en oppfriskende dag i går, med jogging på kunstgressbanen, bading og baking.
På fotballbanen bestemte jeg meg for å ta knebøy og situps. Da jeg tok de siste situpsene med musikken dunkende på ørene, og med høye fresende knurrelyder og pustepesing, rullet jeg hesblesende over på magen for å jogge videre. Da så jeg en fyr med en barnevogn rett ved banen. Javisst snakket han til meg. Det var en kjent fra ungdomstida, og vi tok en liten prat, mens jeg tenkte “…f.. meg BRA jeg ikke prompa mens jeg tok situps altså!”
Hvilket fikk meg til å tenke på tiden da jeg i min ungdomstid trente på et treningssenter i byen her. Det var før jeg ble mamma. Jeg visste ikke særlig mye om kosthold, og spiste nok mye mer gluten enn jeg hadde godt av. Siden jeg alltid så gravid ut av glutenluft i magen, ble det noen gravitester. Etter en aerobictime lå jeg på uttøyningsmattene og kjørte magemuskler som bare ungdommen kan. Jeg hørte det ikke selv, for jeg lyttet til musikk som vanlig. Men altså, du vet jo når det braker løs. Jeg trodde jeg var alene der, jeg var jo det sist jeg så opp. Men da jeg tittet opp, stod det en mann der jaggu meg. Og han så bokstavelig talt ned på meg.
So what to do? Run, Helene, run? Nope. Jeg så rart på ham og fortsatte treningen.
Youngones, you know.
Anyway. Det ble både jogging, bading og baking på meg i går. Glutenfri kake vel og merke.
