Han døser med øynene og jeg kjenner at den lille kroppen fortsatt har feber i det jeg stryker ham over den varme pannen hans. Han får sove i mammasenga i natt. Så sier jeg det vanlige: “Pappa ælske dæ, mamma ælske dæ og storebror ælske dæ. Pappa tenke på dæ bestandi, og storebror e stolt av dæ. Go natta vænnen.” Han sier: “Mmm” og så sovner han. Trygg og glad.
Barndommen. Den får vi aldri tilbake. Den kommer til å ligge der i bakgrunnen som grunnmuren for alt. Den er så skjør og verdifull. Hvis den bare får stå i fred.
To ganger i måneden møtes to voksne over en kopp kaffe i et unikt foreldresamarbeid. Vi har laget to unger som vi begge elsker høyt høyt høyt, og derfor akter vi å gi de to gutta våre den ro og den trygghet de fortjener. Så hvordan løser vi dette med foreldresamarbeid, nå som vi i mange år har bodd fra hverandre?
Jo. Vi sørger for å være greie mot hverandre, i respekt og samarbeid. Med en 8åring som bor fast hos pappan sin, og en 2åring som bor fast hos mamman sin, har vi en god del vi skal samarbeide om. Annenhver helg har vi barna våre, og ved pappahelger hentes og bringes minsten i barnehagen, mens ved mammahelger henter jeg størstemann på skolen. Slik møtes vi kun de søndagene 8åringen skal hentes her av pappan sin. I dag var en slik søndag.
Jeg samlet gutta til en lek noen timer før henting, og sa: “Dere har jo verdens kuleste pappa. Nå skal vi alle finne ting pappa er flink til.” Det rydde inn med forslag, som at pappan deres er god til å lage mat, og flink til å fiske. Slik sender jeg bevisst signaler til barna om at “Det er ok. Mamma er veldig glad for alt pappa er for dere. Dere kan elske pappa grenseløst, og mamma er fortolig med det.”
Jeg snakker mye med barna om pappan deres. Vi kan sette oss ned og prate om hvor glad pappan må være i dem som har bygd et helt hus til dem, med hvert sitt soverom og et kjøkken der han lager god mat til dem. Han må elske dem skyhøyt som tar dem med på fisketurer og hytteturer. “Nemmen oi har pappa kjøpt den jumperen der til deg? Å så fin, pappa må virkelig være glad i deg!” “Nye sko? Har pappa kjøpt sånne sko som er gode for føttene dine? Åå som pappa elsker deg!”
Barna våre ser ikke ut til å ha noen vansker med å bo separat, og så møtes i helgene. Tvert i mot synes storebror han får mer enn nok tid med lillebror, og lillebror elsker å ha mamman sin for seg selv i ukedagene. Det blir mye kos. Ikke for det, storebror er litt av en pappagutt, og han har stort behov for pappatid.
Grunnen til at denne ordningen funker så bra, er at vi samarbeider i fred og forsoning. Vi har satt foreldresamarbeidet høyt, og jobbet med det. Vi har bestemt oss for at våre unger ikke skal vokse opp under ustabile forhold der foreldrene krangler umodent, og knapt nok hilser på eller snakker med hverandre. Istid skal være en film, ikke stemningen mellom foreldre. Tenk så forferdelig det må være for barn som må være mellomledd mellom sine bitre foreldre? Jeg mener at i alle tilfeller der foreldre bor fra hverandre og barna er under 18 år, skal virkelig barna slippe å merke så mye som et fnugg av uenighet mellom foreldrene sine.
Jeg er stolt av pappan til barna mine. Han har kjempet hardt for å greie å være den stødige faren han er for våre to sønner. Ikke bare har han bygd et hus de kan bo i, og det med en bakgrunn der han virkelig må ha reist seg med tunge skritt; men han har også fått i stand en leilighet i huset som han nå kan leie ut. Å få til dette mens bygdadyret stadig vekk forsøker å minne på om en vanskelig fortid, står det respekt av. Selv om det oser misunnelse av enkelte, så gjør det ingenting. For de greier ikke å knuse en sterk mann som lever og ånder for barna sine.
Takknemligheten fyller meg hver dag, over det faktum at barna mine har en far med et rikt hjerte, som alltid står der stødig og klar til å beskytte dem med omsorg og kjærlighet. Hva det betyr for barna, er en ting. For meg som mor betyr det en fredelig trygghet i mammahjertet mitt. Skulle det skje meg noe, er barna trygge i et varmt pappahjerte. Situasjonen vi står i, kunne vært vanskelig for barna våre, men på grunn av at vi viser hverandre vennlighet og respekt ovenfor ungene, gjør vi dem heller trygge og avslappet.
Så i kveld sender jeg et vennlig klapp på skuldra til mine barn’s far. Du har greid det. Du er herved kåret til den pappan som er mest lik min egen gode snille far. Og det skal MYE til! Du skal være fornøyd med deg selv, virkelig, og aldri aldri bry deg om misunnelse fra kanter du ikke behøver å forholde deg til. Barna våre har en pappa som de vet er så glade i dem, at han ville gjort alt for dem. Det er alt som teller. La folk prate, og la dem lyve. La dem holde på. Du lever i en annen verden, en verden der du gjør to små gutter lykkelige. Mange kunne aldri greid det du har klart. Takk og pris for at akkurat du er pappan til mine barn, måtte du bare oppleve framgang, hell og lykke. Du fortjener det for alt du gjør for en glad åtteåring og en fornøyd toåring! Hilsen en mamma som elsker barna sine, og derfor med glede ser at gutta elsker pappan sin.
Likestilling for fedre:
https://m.facebook.com/LikestillingForFedre
helt fantastisk!!
det dere gjør er bare å misunne,
det er faktisk egentlig slik det skal gjøres.
dere gjør deres barn lykkelig, dere er lykkelig.
heder og ære til dere <3
Geir Ståle Skjerve: Ja og vi har måttet vært to om dette valget. Hvis bare jeg hadde villet være cool, og han var en ass, da ville det ikke funka samme hvor hardt jeg prøvde. Så tusen takk. Jeg skulle virkelig ønske det ikke bare var du som forsøkte, for jeg vet at dette er hva du også ønsker. Vi som ser alt fra barna’s vinkel, ser jo kun deres beste.