Impulsiv? Jeg? Nei. Jeg er hun der impulene, you know.
Hvordan er det for en 8åring å ha en mamma som er bipolar, egentlig? Noen ganger tar det av til høyre der man opprinnelig skulle rett fram, nemlig. Ja og så kan det svinge litt til venstre igjen.
I dag skulle vi ned til sentrum og handle inn mat og godis før helga, Mathias og jeg. Men så skjedde det noe underveis. Denne mamman skravla så reingæli (direkte oversatt: illegalt) med kelneren på restauranten vi og tante Silje hadde spist pizza på, at vi kræsjet med nabo Dianelys utenfor kjøpesenteret etterpå.
Dianelys kunne fortelle at de skulle ta Harrybussen opp til Storlien for å handle der. Nei sier du det? Og så jeg som har både ost og fløte på lista mi.
Det var ikke videre poppis for skolegutten min å skulle sitte i buss opp til Sverige, men etter å ha fristet ham med billigere helgegodteri og hjemmelaget is av rimelig svenskfløte, og det grønne mamma bestemmer- kortet, ble det harrytur.
Ja. Jeg lever et liv der jeg kan være som en god damned kamelon til tider. Alltid innstilt på nytt terreng, og klar for nye vidder. Nå får vi virkelig handlet inn til helga, nettopp på grunn av min sans for forandringer i planene. I vårt liv ellers har barna mine forutsigbare dager, der avtaler opprettholdes, og jeg glemmer aldri hva jeg har lovt dem.
Sweeden, oh Sweeden; here we cheesy come 🙂
