Alltid bærer jeg en tåre for deg. Den bor i hjertet mitt, og den er heavy. For jeg glemmer deg aldri. Glemmer aldri da jeg spilte Elvis for deg på den lille høytaleren min. Ei heller alle de andre minnene vi opplevde i et nydelig vennskap. Det var humor og alvor i skjønn harmoni.
Du var alkoholiker, og slet med ditt. Ofte trillet tårene dine nedover slitne kinn, og det var som om tiden hadde stanset i stuen din.
Du snakket om å tenne lys heller enn å forbanne mørket, og du lærte meg å aldri fordømme. Kun bedømme.
Da du døde var du passert 60. En klok og snill mann jeg ofte besøkte nede i sentrum, og tente lys i mørket sammen med, hadde reist for godt. Den siste gave jeg kunne gi deg, var et dikt. Så jeg satte meg ned og skrev. I kirken var det vanskelig å reise seg og lese det opp foran den fine kisten din, men det kunne aldri falle meg inn å ikke vise deg den siste ære og respekt som du fortjente så inderlig.
Iblant dukker diktet opp på et a4ark sammen med et bilde fra den tiden vi var naboer, og jeg kjenner tåren i hjeret mitt. Å gråte av savn kan være vakkert.
Like vakkert er det for meg å forevige diktet her for deg i kveld. For å minne deg på at jeg aldri aldri glemmer deg.
Fly av sted, hvil i fred
Jeg kjenner at du har reist min venn,
og håper vi møtes igjen.
Sterke, snille sjel
du som gjorde oss andre hel
Jeg savner din humor,
dine tårer og kloke ord
Du sa: Tenn et lys i mørket
heller enn å forbanne det
Ja, jeg kan tenne lyset for deg
og la det vise vei
men tårene triller likevel
morgen som kveld.
For himmelen har fått en ny engel.
Fly av sted
hvil i fred.
Hils min far
nå som du drar
Men vent parat
på vår himmelske kaffeprat
en vakker dag
du og jeg i lag.
Skrevet av Helene Dalland til Arild Frode Evjemo
Sånn et utrolig nydelig dikt.
Tusen takk ♡♡♡