Dette er en hyllest til en av de positive ildsjelene i lokalsamfunnet vårt: hva var Stjørdal uten glød? Enkelte mennesker bidrar til denne gløden, og jeg møtte en av dem i dag.
Kjære deg og dama di. Om det er kona di aner jeg ikke, for slike som oss har ikke tid til å vite alt om alle. Men dere bor sammen, og har barn.
Du er som meg. Du har vokst opp her og har mange å hilse på når du begever deg rundt i Stjørdal sentrum. I dag hadde vi tid til en prat inne på kjøpesenteret. Tenk å si noe så gledelig som det du tok deg tid til å si til meg. Du kunne fortelle at du mente jeg skriver bra, og at du og dama di venter på innleggene min. Det du hadde å fortelle om deg selv var også positivt, noe jeg virkelig setter pris på; ditt plussfokus. Jeg la merke til det du sa om kompisen min. Han har slitt med rus, og det vet vi begge to. Da han gikk unna sa du: “Han er egentlig en go’kar han, ikke sant?”
DU TREKKER FRAM DET POSITIVE VED BÅDE ANDRE OG DEG SELV; TAKK FOR DET!
Hvis man spør deg hvordan det går, and what you’ve been doing, trekker du fram det som er bra. Du har gjort suksessrike investeringer, og er i stand til å skape velstand. Du har reist, og opplevd verden på din måte. Rukket å gjøre mye.
Folk som er glade i seg selv liker å høre om andre’s suksess. Slikt er inspirerende i deres ører. Men så har man de ørene som er preget av det motsatte. De som motarbeider seg selv i selvforakt, er heller ikke i stand til å forstå dem som samarbeider med seg selv. Dem som velger å være sin egen beste venn.
Dette med å fortelle om det positive, er det ikke alle som skjønner. I mangel på knagg å henge det på, kaller de det “skryt”, og dømmer deg nord og ned i sin dårlig kamuflerte misunnelse.
Nei nei nei, de vil ikke høre om det positive.” Har du ikke en sykdom eller to å fortelle om? Gikk ikke noe skeis, eller hva?”, tenker de utålmodig. Sugne på negativ input frustreres de over å ikke finne noe sutter hos deg. Ikke noe syt heller. Nei, ikke så mye som litt spiselig klag kan de spore hos deg. Bare vetttug framgang og fornøyde smil.
Som jeg DIGGER slike som deg! Dama di kjenner jeg ikke, men hun setter sikkert også pris på væremåten din.
Så herlig fantastisk det er å slippe å høre om vondter og nedturer, når jeg innimellom snakker litt med deg. Ditt fokus er på den smilende smileyen, ikke det grinete gulfjeset. Jeg ser du søker etter det positive hos lokalsamfunnets innbyggere, og det gjelder nok også globalt.
Generelt er jeg vant til å være omgitt av venner og familie som forteller om positive planer, nye jobber, suksesshistorier og alt det andre de gleder seg til. Derfor er det alltid malplassert for min del å være innen rekkevidde hos negativt ladede folk som suger energi og kun har klaging å komme med. Det er selvfølgelig unntak; enkelte opplever livskriser, og da er man jo der for dem. Det er noe helt annet enn mønster laget av kun sort og grått, at et friskt mønster har sorte innslag av kontraster
Denne lille byen behøver slike som deg: You know who you are, og jeg ønsker deg og dama di en smashing kveld. Jeg håper dessuten at dere husker det min far var opptatt av:
Å nyte det gode liv.
Takk og pris for friske, glade innslag i bybildet 🙂
