Når du ikke er helt a4. Når du har en typ ustabil latter, med en tendens til bråkete høye toner. Når du er rar, og ikke helt passer inn i kremen av samfunnet. Når du er careless ovenfor lokalsamfunnets divaer og bygdadyr, men samtidig er et av emnene når sladderen skal prekes ut. Når du er så vant til å være crazy, at det er liten vits i å endre seg til det normale for å behage snurpesnerpene
-DA er det enda godt du har mange knallgode venner av samme slag!
Therese er en av de jeg elsker å skravle med, og attpåtil flytter hun til Stjørdal nå. Det måtte vi feire med en kaffeprat i sentrum av byen vår.
Da vi stod ved disken for å bestille kaffe, stod det en eldre kvinne foran oss. Jeg kom selvfølgelig borti rumpa hennes med høyre hånd, og forsøkte virkelig å beklage. Men hun svarte meg ikke. Kanskje det var helt ok, og ingenting å beklage likevel. Som hun som spiller i Dum og Dummere 2, hun på eldrehjemmet midt i filmen. Heldigvis er Therese sånn som tåler alle mine tabber.
Alle jeg omgir meg med, inspirerer meg positivt. Det er lite sykdomsprat, ikkenoe sladder, og lov å le høyt. Nå ser jeg fram til å få Therese innom gåavstand. Det kan bli noen koselige sommerkvelder, og det med ei som er like yolo som meg selv.
Vi skal kline til med høy latterfaktor, springetyspring, summertime og sunn galskap: Stjørdal; here comes THERESE!
