Er du en av de menneskene i samfunnet som ser tilbake på minner du tenker på med klump i halsen? Skjedde det noe i ditt liv, som du tror andre kunne lært av, eller blitt truffet av, hvis du valgte å være åpen om det?
Jeg er en skribent som har erfaring med å sette meg ned og lytte, spørre, gråte med, notere og skrive.
Jeg ser dem med hjertet. Øynene mine er kun et gråtende speil. De har en historie å fortelle, som de er villige til å la meg komme så tett på som overhodet mulig, slik at jeg kan gjenfortelle den. Sånn at jeg får lov til å sette ord på en svunnen tid, og la dere få lese om den.
Dagene omkring et slikt verk kan være spesielle. Det mørkner omkring meg, og mens tårene fortsetter å svi i øynene, blir jeg stille. Jeg som prater så mye, ler så høyt og lever så intenst, trekker meg inn i meg selv og blir trist. Noen ganger må jeg jogge raskt og lenge for å worke av meg sinne. For i blant skriver jeg om urett som er blitt gjort. Noen ganger må jeg bære på det alene; andre ganger blir historiene publisert her inne, og dere får se.
Jeg skriver om alt det man helst ikke skal nevne høyt, og det har jeg gjort i 2 år. Jeg belyser selvmord, og jeg skriver for folk som har blitt mobbet. Jeg gjenforteller rushistorier, og jeg har skrevet om andre tema man helst hysjer om. Som vold og det å reise seg fra tragedier. Stadig vekk skriver jeg, samtidig som jeg har prosjekter på gang ukentlig, og hele tiden er jeg på søken etter flere historier å skrive.
Jeg tåler mørket, stillheten, tabuene og tristheten. Jeg lever frisk med bipolar 1, og har en naturlig evne til å boble over i godt humør. For meg er det sunt å trekkes ned og dempes for noen dager. Og jeg er nøye på skrivingen, slik at de jeg skriver for selv blir overveldet av sine egne opplevelser på en verdig og god måte. De føler trygghet og lojalitet mens de åpner seg for skribenten i meg, og jeg viser dem respekt.
Kanskje går du rundt med tung ryggsekk. Dagene har muligens gitt deg utfordringer du aldri snakker om, men som du lenge har villet dele. Hvorfor ikke prøve? Jeg lager en blogg utenom det vanlige, der mange før deg har valgt å dele sine opplevelser med meg og mine lesere. For å være sikker på balanse, veksler jeg mellom å publisere innlegg med alvor og innlegg med humor. Vi kan ta en prat og finne ut hva du ønsker. Det jeg brenner for er å få skrive, og åpenhet.
Send meg gjerne en mail: [email protected] eller kontakt meg på bloggens fbside forbipolene.
Sjekk gjerne ut historiene jeg har skrevet for andre her inne på forbipolene.blogg.no , til høyre på headeren. Inne på kategorier finner du “sanne historier, skrevet for andre med respekt for liv”.
Jeg tar godt imot deg, og du kan stole på at jeg faktisk ser deg med hjertet.
Mvh Helene Dalland, forbipolene.