Her kommer en liten avsløring. Nå skal dere få vite hvordan det går med meg og den tilstand av ekstra måteholden jeg havna i nylig.
For dere som ikke vet det, levde jeg i to år komplett avholds inntil for et år siden. Og avholds betyr jo å aldri drikke en eneste enhet med alkohol. Man holder seg totalt av, ja altså det ligger jo i ordet. Det var aldri en avgjørelse å være avholds, jeg bare trivdes slik.
Så gikk jeg inn i måteholdenhetens verden for et år siden. Der vantrivdes jeg. Jeg er bipolar, og selv om jeg drakk med måte, ble jeg negativt preget, og det gode humøret mitt forsvant. Det manglet de sprudlende boblene, dette sinnet mitt, i et helt forbanna år.
I forrige innlegg om dette var jeg fortsatt der at jeg kanskje kunne ta et glass vin innimellom. Dette som kalles måteholdenhet. Jeg ville vente med det, og bare være uten alkohol frem til jeg kanskje unnet meg et glass vin sjeldnere enn før.
Men nå. Nå er jeg overbevist. Mitt sprudlende humør er tilbake etter en måned totalavholds, og ikke bare det: Jeg er generelt mer kreativ. Idéene myldrer, jeg har masse energi, jeg sover mye bedre og jeg er mye mer sosial. Og jeg gleder meg som fy til neste gang jeg skal ut på byen, for jeg vet jo av erfaring hvordan det blir: Jeg får med meg all moroa. Finner en magisk stemning når klokka runder midnatt og folkemengden bølger, jeg får masse inspirasjon til skriving, jeg sovner glad og lykkelig når jeg kommer hjem (vel og merke etter et lite husarbeidskick siden jeg som regel har drukki for mye koffein til å sove.) …og dagen derpå våkner jeg med et smil og bare gode minner, siden jeg har oppført meg glad, fornøyd og grensesettende.
Alltid er man virkelig individuell. Det som passer deg passer ikke nødvendigvis for andre, derfor er jeg tydelig på at alle mine folks around, kling some cheers and make some sound.
Noe magisk skjedde med meg de to årene. Jeg opplevde en spennende og ny verden, og ble nok “helfrelst”, uten at det er noe som helst å misjonere av den grunn. Men jeg forteller gjerne hvordan dette føles for meg.
Hvis du bare ikke liker melk og den blodsukkerstigningen det gir, som naturlig nok også påvirker humør og helse, da behøver du ikke å bestemme deg for å slutte å drikke melk. Det bare blir sånn; du gidder ikke å helle det i deg.
Jeg gidder ikke helle i meg jeg det jeg ikke digger villt, jeg heller. Jeg liker strawberry dackery, men det finnes alkoholfrie varianter av det.
Alkohol er gift for meg, og jeg er allergisk.
For noen kan det virke merkelig. For meg er det merkelig at dette skal være uforståelig merkelig, for jeg bryr meg aldri om hva folk drikker eller ikke drikker.
Så. Jeg er ikke engang måteholden. Jeg er fri, og totalt avholds. Jeg er lykkelig igjen.
Om jeg er totalavholds når jeg er 70 år og reiser rundt i verden på veltilpassede sko og i lekre dameklær? Jeg tror det. Aner ikke. Men sånn er det akkurat nå. Sukkerfri brus, kaffe, deilige alkoholfrie drinker og iskaldt vann.
Og et vakkert, lykkelig sinn 😉
