Jeg ser opp på alle lysene i taket på loftsoverommet vårt. Hippiepledd henger foran vinduet, og vitner om ei mor som ikke akkurat er altfor nøye på det.
Jeg skrur klokka tilbake til 15.00 i dag. Sitter på toget, og har 15 minutter til å sette på den låta. Den sangen som alltid gir meg tårer i øynene, julestemning, respekt og ydmykhet for at julen ikke er like vakker og yndig for alle.
“Som i et julekort over Stjørdal og Hell, ser eg snøen som dalar øver byen i kveld. Her æ rusle gjennom gata e det ingen som ser, om æ bær på ei maske eller skjule nå meir. Kan du sjå mæ no… ? Når maset har lagt sæ og gata ligg der tom, kan æ gå rundt og sjå på alt æ drømme om. Æ handle gava når alle har gått hjem. Med gava te mæ e det ingen som kjem.”
Det er Stjørdal Aid som synger de vakre tonene i “Kan du sjå mæ”, og jeg må alltid innom you tube for å finne den. Den ligger ikke ute på Spotify. Første gang jeg hørte den, var for noen år siden under en konsert i det som da var Stjørdals kinosal. Jeg ble blåst over ende av den fantastiske låta, og tårene trillet. En sang laget til inntekt for “Jul for alle i Lokstallen”. Det er “Jul for alle” i år også, i Fjellhallen, Stjørdal.
På toget sitter jeg for å hente min en av mine gullskatter hjem til jul. Begge skal være hos meg julaften i år, og vi får besøk av julenissen mormora til barna, og min søs Silje. Stua blir stappfull, og vi kommer til å kjenne oss rik.
Der jeg lar toget føre meg til min eldste sønn, reflekterer jeg over hvordan det vil bli neste jul, når begge barna skal til pappan sin. Merkelig nok kjenner jeg at det ikke kommer til å bli noen nedtur. Barna kommer til å kose seg hos faren sin julekvelden, og jeg kommer til å ligge på en eller annen solseng i et annet land og hygge meg med en deilig knallfarget drink i hånden; forbipolene på husmorferie. Jeg gleder meg like mye til det, som til julaften i år.
For jeg feirer julen mest for barna sin del. De fortjener en knallfeiring. Selv kan jeg godt reise fra det hele neste år, med god samvittighet og eventyrlyst i lommene. Det skal bli spennende med en ny vri.
På Værnes kommer på toget en ung mann med ei lita jente i bæresele. Jenta har krøller, og er ca halv to år. Jeg ser for meg at han har hentet henne hjem til jul, med fly, og at han er lykkelig i pappahjertet sitt. Jeg vet hvordan et sånnt bankende foreldrehjerte kjennes. Lille goklompen er endelig i havn, og man skal tilbringe noen verdifulle dager sammen.
Det er så viktig for meg å skape meg et liv utenom foreldrerollen. Ivareta vennskap og leve livet bare som en selv også. Ikke la hele det sosiale livet gå under i hverdagsklemma.
Det er det samme med lyslenkene på loftet. De hadde ikke behøvd å være der. Men da ville det vært bekmørkt i det jeg slo av lyset. Nå lyser de for oss i natten der oppe, og vi kan se så vi slipper å snuble.
En slik lyslenkevenn kom på besøk i kveld. Hun er en sånn amazing venn som lyser opp nettene i livet. Ord kan ikke beskrive hennes visdom, og alt hva hun har å fortelle om humoristiske opplevelser, får meg til å vrenge meg i latter. Hun stakkarsliggjør meg ikke, setter meg aldri i gjeld med påtrengende ansvarsfraskrivende atferd, og respekterer meg for den jeg er.
Vi må ikke stakkarsliggjøre våre løse fugler heller. De er tøffere enn oss alle til sammen.
Jeg tenker, i det jeg titter opp på lyslenkene på loftet, at det ikke er plass til all verdens lys på ei slik lenke. Man kan beholde de man har; og la dem fargelegge og lyse opp hele sin tilværelse. De skal ingen steder, og det eneste toget de skal rekke, er det som skiller dere ad.
Jeg fikk julestemning da min søster hentet meg kl 08.00 en søndag morgen her ei helg, for å harryhandle i Sverige. I dag fikk jeg fylt på siste rest av julestemningen, da jeg satt på et tog i Trøndelag. Jeg vil sende noen tankeengler til alle tiggere og alle Sorgenfri-selgere i Trøndelag, samt bladselgerne ellers i landet: Jeg ga en av dere en klem utenfor Burgerking ved torget i Trondheim, for noen dager siden. Håper du vet at den klemmen var det mest verdifulle jeg kunne gi deg akkurat da. Håper den på en eller annen måte varmet ditt hjerte og bringte deg lykke. Håp for deg, håp for meg, og alle for en og en for alle. Aksept av alle og respekt for mangfoldet.
Er dette en vanskelig tid for DEG, send meg en melding på facebooksiden forbipolene, og jeg kommer til å ta meg tid til å svare deg på kveldene etter barna har lagt seg.
Klem fra meg.
