Jeg blir snart mamma igjen, og hun skal hete Evine 💜


 

 

Vi har ventet og lengtet. Det har raslet i stokkene og jeg er så babysjuk som overhodet mulig. Hun er så velkommen. 

 

Vi har jo ikke møtt henne enda.

 

Bare sett bilder av henne.

 

Se så god og søt hun er:

 

 

Onsdag neste uke forandrer vi på tilværelsen her oppe på Lykketoppen, og vi har tenkt på det lenge. Denne lille pusefrøkna her trenger seg et nytt og koselig hjem, og vi trenger henne. Hun har fått hele 4 mnd med mamman sin, og er klar for å rusle videre alene. Men vi lover at hun ikke skal føle seg alene.

 

Barna mine elsker dyr, og selv har jeg alltid hatt en intuitiv tilknytning til hukatter. 2 ganger har jeg våknet til kattefødsel oppå dyna, og den første gangen var jeg bare rundt 7 år. Pip pip sa det midt på natta, og inn kom mormor som var på besøk. “Nei huff for et søl, nei og nei!” sa hun. Men jeg hadde ikke tenkt på sølet. Jeg var bergtatt over den lille trikolorpusen som lå der og pep. Så forsvant den med tiden. Spørs om det bare tok noen timer. Eller dager. Jeg var altfor lita til å telle tid, men borte var den lille søte vennen min.

 

Nå er du en annen trikolor som ligger ved mamman din utenfor Steinkjer et sted, og venter på ditt nye hjem. Jeg vet det er ment to be, for jeg hadde en lang prat med Gudmora di tidligere i dag, og dette er mer enn en katteovertakelse. Gudmor og jeg har så mye mer å prate om, og hun skal få holde kontakten både med Evine, barna og meg.

 

Man kan ikke bare “impuls-skaffe seg en katt”. Det bor en sjel i den katten, som er like verdifull som deg og meg. Vi mennesker kan aldri bestemme at det kun er menneskesjelene som er verdifulle. One for all and all for one. Derfor er det at jeg har grublet på dette så lenge. 9 måneder ca, faktisk. Rett og rimelig. Det er med respekt i hjertet at jeg ønsker Evine velkommen i hus. Hun er oppkalt etter både min farmor fra Vesterålen, Nancy Evine, og hun rimer litt på minsten min, Even, ikke sant.

 

Av en eller annen grunn får jeg tårer i øynene når jeg ser på bildene av pusi våres. Aner ikke hvorfor. Men både gudmor og jeg vet at her var litt for mange sammentreff inni bildet til at dette kunne være tilfeldig, det at vi ble kjent. 

 

Da Even var liten baby, sov han mye i ei nett lita vugge på stua der vi bodde før. Nå skal jeg ta ned vugga fra loftet, og oppi den skal tidenes julegave få hvile seg så mye hun vil. 

 

Velkommen til oss Evine. Så rart med det, men vi er glad i deg allerede 💜

4 kommentarer
    1. Den kommer få det godt hos dere den pusen.
      Jeg er glad du sier at man ikke bare kan impulsskaffe seg en katt. For det er en liten sjel som flytter inn uansett ,og selv om katter er frie dyr så er det ansvar. Ikke la henne få ut å gå før du har sterilisert henne da….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg