Hva er det viktigste man kan gjøre for sine barn i et tidsperspektiv på en måned der landet stresser storøyd forbi, og en liten unge strengt tatt kan bli litt skremt bare av å rusle en tur på kjøpesenteret hånd i hånd med mor eller far? For det nærmer seg jul, og de voksne peser rundt som livredde okser og skremte kyr. Hva de er så redde for? Å ikke rekke julaften, ser det ut til…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Oppå det hele har noen foreldre en gang mellom 1986 og 2016 fått det for seg at enkelte barn skal få dyre gaver hver eneste dag i 24 dager før julaften. Dette er de samme voksne som på åttitallet jublet over sjokoladebiten bak den hyggelige nissen med sleden på den fine kalenderen, som spente små barn. Hvordan så den neste sjokoladebiten ut? Kunne vi jukse et par dager? Vi studerte små sjokoladejuleterær og sjokostjerner, før vi fant ut at det kunne vi. Ingen så det hvis vi lukket lukene etterpå. Luringer! Vi vet nå at den kalenderen er å få kjøpt for omkring tikronen, men for et lite barn på åttitallet var den verdt en formue.

Jeg kjøpte for noen år siden en nydelig pakkekalender i filt med lommer på, til min eldste sønn som nå er 7 år. Han bor fast hos pappan sin, siden jeg ble syk da jeg var høygravid for 7 år siden (Dette kan du lese om ved å gå inn på meny, kategorier, mine egne fortids historier; reisen forbi polene, her inne på forbipolene.blogg no) Jeg bruker å sende med den store kalenderen hjem til pappan, så Mathias kan føle at mamma bryr seg litt ekstra hver dag i disse førjulstidene hvor folk har det så travelt.

Tidene forandret seg, og vi ble beriket med et barn til. Jeg holdt meg frisk fra bipolar denne gangen, så minsten bor hos meg. Vi har alltid barna i fokus, og tilpasser samvær slik at de får hver helg sammen i annenhver basis, og en dag i uka sammen hos pappan sin. Barna våre er sterke, trygge og glade.

Og de behøver intet kalendergavehysteri. De trenger vår kjærlighet til dem som foreldre.

Begge sønnene mine fikk hver sin sjokoladekalender i år, av den aller billigste typen. Jeg synes det er den som er finest også. Betalte litt over 20 kr, og så var det i boks. 

Så var det Mathias og den store fine filtkalenderen med lommer på. Siden han savner mamman sin mye, som han sier selv, fant jeg en løsning på det hele. 

Jeg nektet å la meg rive med på dette kostbare tullet omverdenen vil ha meg med på som mor. Jeg mener det er svada å bruke en så rolig og fin desember på å skjemme bort barna mine unødig, og ødelegge all sans for takknemlighet. Så jeg kjøpte noen meget rimelige sjokoladehjerter i nett, ca 4 tingetang til ti kr stk, og sjokoladestjerner i nett. Stjernene og hjertene var på tilbud 2 for 1. Så handlet jeg en pose med like rimelige godterier. Alt skulle altså fordeles på 24 pakker. 

Jeg kjenner barna mine. Sjuåringen legger så godt merke til detaljer, så hvis jeg skulle virkelig gledet ham hver dag fram mot julaften med denne kalenderen; handler det ikke om prisnivå på pakkene. 

Det handler om hvor møysommelig vakkert de er pakket inn. Om de er pakket inn med et hjerte som banker for barna sine, eller om de er pakket inn av et stressa og samfunnspåvirket hjerte. 

Hvis jeg hadde funnet rimelige og fine poser, hadde jeg kanskje gått for det. Men jeg fant noe nydelig sebramønstrede gavepapir, og vanlig julegavepapir. Så satt jeg til over midnatt og pakket inn gaver på fyrstikkstørrelser, og bittesmå kreasjoner. Jeg delte skøyfene i både to og tre deler før de ble små nok til å dekorere pakker mindre enn fyrstikkesker. Koste meg med å lage forskjellige små kunstverk, og gleder meg over stunden. 

Er ikke poenget at jeg skal kose meg med å glede barna mine? Greia er vel ikke hvor mye penger jeg sløser bort før pinnekjøttet koker på julaften? Jeg skal samtidig lære dem økonomisk sans også, vel? Eller hur?

Dessuten vil jeg ikke ødelegge mine barns forventninger. Gaver er for julaften hva angår å glede seg til. Å gi dem store gaver hver dag i 24 dager før, er jo som å pynte seg finere enn brura i et bryllup.

På de dagene jeg vet at minsten har samvær hos pappan sin, pakket jeg likens kalendersjokolade til ham også, og puttet nedi. I en liten toåring sine øyne blir nok disse kalendergavene fra pappa, siden kalenderen kommer til å henge der. So what? Kosli det, og poenget er jo å unngå søskensjalusi. Dessuten får han hverdagsgoder eldstemann ikke får hos mamman sin, så de andre dagene fortjener storebror kalenderen for seg selv.

Jeg har i tillegg kjøpt to appelsiner og nelliker. De skal lære seg den gode gamle Skomakerkalenderen i år. Bruke tid på ettertanke og lukte duften av appelsinkalender 

Barna trenger tiden min. Og i kveld har jeg gitt dem mye av den. Dette ser de når de plukker opp vakre små gaver med omtanke bak. At det som er oppi kun har kostet noen ører, er ikke det de bryr seg om.

Dessuten. Hva om vi slutter å lære barna våre at det er synd på dem hvis de er forskjellige? Vi alle ER forskjellige, og det er helt ok. Ikke et grantre i skauen likner på et bjørketre; og ei rose vil aldri kunne bli til en smørblomst. Og godt er nå det, hva? Det hadde vært tragisk med kun en farge og en form hele kloden over, eller?

From the heart of a mama, som elsker sine sønner så hun nesten griner av glede hver eneste kveld, desember som juli, i varmegrader som i kuldegrader: Kalenderen er klar, og jula er hjertelig velkommen. Vi tar det nøytalt; vi omfavner verdien i tryggheten, og takker for tiden og stundene vi får sammen omkring blafrende lys, mens vi takker nei til kjøpehysteri og stressa foreldrehjerter. Jula banker snart på døren, and it better be peace, joy and even more peace.

Jeg er nå ferdig med kalenderen. Det kostet ikke mange kronene, men det kostet tid av glede og ekte morskjærlighet. Det er hva barna våre ønsker seg mest i advent: Litt av tida våres.

En halvtime tegnestund.

Et kvarters lesing i et blad. 

Et par minutters vilter stuegulvslek.

Noen sekunders øyenkontakt.

Et kvart sekunds kjapt smil.

En klem og et trygt blikk.

Tilstedeværelse i en adventstid der så mange andre voksne ser ut til å være fraværende, og godviljen er kjøpt og betalt i dyre dommer…

God adventstid til alle barna; måtte dere få alle de verdifulle smilene og all den øyenkontakten dere ønsker dere 💜