Til landets ensomme på julaften

 

 

Å sitte alene ved livets elv, og samme hvor frossen den er hver førjulstid, se den liksom flyte forbi likevel. For så å stivne i smerte.

Å vite at dersom du døde nå, kunne det tenkes at det gikk både uker og måneder før noen fant deg. Aldri noen som savner deg. Alltid alene, på samfunnets nederste trappetrinn. 

Så faller du av hele trappen, hvert bidige år. Ingen rus kan fjerne smerten, og intet forsøk på likegyldighet kan overskygge sannheten.

Du vet ikke hva du gjør her lenger, for alle som en ser de ut til å høre til her. Men ikke du. Du, pikene med svovelstikkene og alle Oliver Twistene i undergrunnen.

Hvordan kan de alle ha glemt hva julen egentlig handler om? Hvor mistet de kunnskapen om førjulstida og dens budskap om å bry seg? 

Noen har en gang sett deg for første gang, og elsket deg akkurat som du er, kjære outsider. Da du kom hit, hørte du til. Så du hører til, du som det stressa morgenfolket. Og når ettermiddagen kommer, og jula ringer inn: hold deg fast, og hold ut. 

Av meg skal du få en tåre. Den triller nedover kinnet mitt nå, fordi mitt hjerte gråter for deg. 

Enda en tåre skal du få. Den triller nedover det andre kinnet mitt, fordi jeg fortviler over den materialistiske vendingen julen har tatt.

Vit at jeg nekter å bli med på karusellen. Nei, jeg vil ikke være med på julestresset lenger. Hvordan kan jeg det, så lenge så mange i mitt fedreland faller utenfor i smerte og skam?

Jeg skal la julen komme, og jeg skal la den gå. Har et par planer innen frivillighet som jeg foreløpig ikke kan røpe her, og skal handle noen gaver i fred og ro. Her hjemme skal vi ikke skeie ut skamløst. Vi skal ikke kaste særlig mat, men lage sånn passe, slik at det ikke blir overdådighet til overs. Vi skal takknemlig kjenne på fred og ro julaften, og når barna sover lykkelige i sengene sine, skal jeg drømme meg bort til et gedigent og varmt slott i framtida, der jeg kan invitere dere alle. Alle dere som sitter ute i kulda og tigger. Alle dere som er så ensomme at det ikke skulle gå an i verdens “rikeste” land.

Kjære outsider. Jeg gråter av kjærlighet for deg, selv om jeg ikke kjenner deg. Du er som en stjerne; jeg vet du er der. Jeg folder mine hender og ber for at du skal overleve ensomheten denne jula også, og jeg skulle ønske du var på et tryggere og mer gledelig sted i livet. Kan vi sammen håpe på at du er der neste år? Kan jeg sende deg usynlige klemmer på julaften, vil du ta imot dem, lese disse ordene, og håpe sammen med meg? Tørre å tro på at framtidas samfunn vil bry seg om deg?

 

Alle fasadevellykkede mennesker l landets butikker og gågater: hva er rikdom? Har DU tenkt over hvem du skal glede i år; som  virkelig både trenger og fortjener det? Utenom familie og vennekrets.  DET er hva julen handler om. DET er den rikdommen du bør tilstrebe. Ikke la butikkene blende deg. Finnes det noen der ute det er på tide å ringe? Noen du kan glede? 

For det fantes en gang et lite samfunn, der man hadde ei bitte lita handelsstuggu. Der stod utstilt trefigurer som barna i bygda kunne peke på og ønske seg til jul. Klærne ble sydd og reparert, maten ble dyrket og høstet; og nabokjerringa, ja hun brydde seg. Og godt var det, for ingen ble glemt, og alle var inkludert. Når førjulstida kom var det fred. Fred, ro og ekte samhold.

Og ekte samhold, det kan ikke kjøpes for penger.

Verden stod stille, og ordet shopping var ikke funnet opp enda. Når jula nærmet seg, ble det tent lykter, og det ble slaktet mat. Kanskje var man heldig på julekvelden, og fikk pakke ut en trefigur man hadde ønsket seg og tenkt på inderlig. 

Takknemlighten over en trebit har blitt erstattet med selvfølgelige luksusleker og dyre ting. 

Og ekte takknemlighet, det kan du heller ikke kjøpe for penger.

Men du kan gråte noen tårer i ren empati for våre medmennesker som falt av underveis, og dele denne slik at den når frem til dit den skal, til jul. 

For her er min gave til alle ensomme i Norges bakgater og stille hjem: 

Hvis jeg kan gi deg en bit med lykke, vil den se slik ut: Når det ser som mørkest ut, tenn et lys: Tenk på alt rent vann du har tilgang til. Skap takknemlighet. Se på alt du har som kan varme kroppen din, og lag takknemlighet av det. Prøv dette magiske, men helt naturlige: Alt du kjenner takknemlighet over, vil du tiltrekke deg mer av. Hvis du sitter der på julaften og ikke har annet å ta deg til enn å kjenne på smerten, ta pause fra den, og prøv dette nye. Innen en uke med takknemlighet for alt du har, vil du altså tiltrekke deg mer av det. Slik er universets naturlover. Du skulle sett meg for 7 år siden. Jeg har selv brukt denne metoden. Handler om bølger også, ikke sant? Da må det vel snart komme en bølgetopp. All grunn til å holde ut og henge med her, ikke sant. 

Jeg ønsker deg virkelig, av hele mitt hjerte, en forvandlende magisk og god jul. I want action for you, men bare du har power til å trylle i ditt liv. Jeg kan bare trylle i mitt eget. Kraften bor i oss alle.

Så håper jeg, at midt oppi ensomheten, har noen gjort deg litt glad i år. Har noen gitt deg en gave og et smil, og et par varme ord. Har du selv bestemt deg for, å være din egen beste venn, og gjøre deg selv glad 😉

God førjulstid kjære potensielle venn i framtida, du som befinner deg på et sted i livet der du må lære litt vel mye på en gang. Jeg heier på deg.

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg