Jeg bråvåkner svett og varm, av en skremmende høy lyd i hodet. Skvetter så kraftig at jeg må sette meg opp i senga og puste dypt. Lyden var rungende som en jerndør nede i en bunkers slamrende hardt igjen. 

Både jeg og alle som kjenner meg vet jo at hodet mitt lett kan sammenliknes med en bunkers. Men det var denne lyden. Den skremmende, høye lyden.

Og så var det smerten omkring hjertet mitt.. 

Nært beslektet med den delen av hypokonder-rasen som er redd for å dø, begynte jeg å spinne oppe i tankene mine. Jeg er så glad i livet at jeg helst vil bli her, og denne bråbåkningen minnet mest på om pustestans.

I takt med tankespinningen omkring hjerteinfarkt og slag, begynte jeg å kjenne etter. Prikket det ikke litt i høyre arm? Hvorfor så vondt rundt hjertet? Jeg tittet bort på minsten på to, og bestemte meg for å gå ned og vekke søstra mi som var på overnatting. Men da jeg kom ned til kjelleren, ombestemte jeg meg. Jeg hadde jo ikke akkurat falt ned den trappa, men gått ned den. Ingen grunn til å vekke minsten hennes i samme slengen som jeg vekket søs. Hvis jeg overlevde et måltid på kjøkkenet, kunne det vel ikke være noe alvorlig. 

I survived, og begynte å søke info om pustestans dagene som fulgte.

Det jeg fant ut var interessant for min del. 

Det er ikke lenge siden jeg fikk høre av en psykiater at jeg med stor sannsynlighet kan hende å ha et snev av adhd. Dette vil vise seg ved utredning. 

Men. Dette er noe av det jeg lærte etter den skremmende natten med den høye dunkelyden i hodet:

Søvnapne er en tilstand der man har over 10 pustestans per time, hvorav hvert pustestans varer i over 10 sekunder (noen pustestans kan vare i over et minutt).  De øvre luftveier (nese, munn, svelg og strupehode) slapper, som resten av kroppen, av når man sover. Dette kan blokkere for normal pust hvis man ligger på ryggen, og man begynner å snorke. Ved blokkering av luftveiene, oppstår forbigående pustestans. Dette kalles obstruktiv søvnapné, som er noe annet enn sentral søvnapné. Sentral søvnapné har med signaler i hjernen å gjøre, og oppstår helst hos eldre. 

Man husker som regel ikke pustestansene når man våkner om morgenen. Men da har nattesøvnen allerede blitt forstyrret, og man våkner ikke uthvilt, men trett, og kan hende irritabel. Fordi man aldri får en hel natts sammenhengende søvn, kan man få symptomer som ADHD av søvnapné. Man mister konsentrasjonen og blir glemsk.

Jeg er mamman som kan levere minstemann på samvær til pappan sin, og tenke at jeg skal ta en formiddagshvil. Det tør jeg ikke hvis jeg har avtaler, for innerst inne vet jeg det; det blir ikke en hvil. Da er jeg fortapt, og kan sove i timesvis. Etter 8 timers nattesøvn. Ingenting hjelper for å vekke meg. Alarmene uler og ringer, og jeg sover. 

Nå har jeg bestilt meg time til lege for å få undersøkt hvorvidt det kan hende at det er søvnapné som gjør meg så utmattet om morgenen. Om det er pustestans om natten som forstyrrer konsentrasjonen min gir meg symptomer på adhd. Det blir et spennende år, og jeg ser frem til å finne svaret på dette. Er det søvnapné, kan det behandles, og da venter det meg et helt nytt liv. Nå tenker du nok at adhd også kan behandles. Jo, men for min del er denne psykiateren og jeg enige om at vi dropper medisinering. Det holder med lithium og litt seroquell, vi vil ikke kludre det til.

Å ta ansvar for egen helse er i mine øyne meget viktig. Ingen andre enn jeg selv kan ta bestemmelsen om å gjennomføre de forandringene som må til for å finpusse videre på diamanten “livet”. 

Å leve med støy i form at tankevirvarr i hodet hver dag, er slitsomt i seg selv. Det er som om farten er skrudd opp hos sånne som meg. Tankene kjører ikke innom fartsgrensa, det er snakk om racerfart og villmannskjøring. Og innimellom er det ikke en selv som styrer. 

Du sier til meg at du snakker om at du taler til meg om at det er noe.. det er et tema.. det var et tema jeg hang med på først, men nå er jeg på Rema og handler middag, og så er jeg en tur innom julegavene jeg tenkte å handle. Dessuten tenker jeg samtidig på at jeg må huske å notere på handlelista mi at jeg må kjøpe oppvaskmiddel. Ja, og hvitost. Huske! Huuuske det! Jeg tenker på midfulness. Meditering. Jeg må meditere mer, da blir jeg flinkere til å huske! Yeah, det er løsningen! Nå hører jeg deg. Men nå snakker du om noe annet. Nå har du skiftet tema.

Det er du som er såkalt normal. Det er vanlig og helt riktig å skifte tema når man er ferdig me forrige emne. Men jeg tok en forbikjøring skjønner du, i 110. Og så svingte jeg av. Men nå er jeg her igjen, og kan kjøre med deg et stykke igjen.

Men kan du gjøre meg en tjeneste? Bare spol litt tilbake. Ikke begynn helt på nytt, for den begynnelsen din, den fikk jeg med meg. Spol tilbale til der jeg svingte av, du.. Så: “Hæ? Hva var det du sa etter du sa det du sa?”

….tenk hvis behandling mot søvnapné kan gi meg normal fart oppe i topplokket? 

Det er nesten så jeg håper det lar seg fikse for alltid. Nesten så jeg håper det er pustestans om natten som gjør meg til en mix av trøtting og speedie queen salabim.

Da kan jeg få fjernet den surrete delen av meg selv med riktig behandling.

Så kan jeg lytte til alt du sier. Og det uten å avbryte eller svinge av og fade bort..