5 tegn på at du er oppmerksomhetssyk

 

Oppmerksomhet. Gidameg, nei DET. Det vil du ikke ha, hva? Du vil stenge deg inn i et rom alene for resten av livet, slik at ingen noensinne ser deg, lytter til dine ord og hører din stemme. Oppmerksomhet har blitt et negativt ladet ord, og det er rett før det skyter løs i alle retninger. Det lukter fake krutt her.

Hva er frisk og naturlig oppmerksomhetssøkende, kontra oppmerksomhetssyk?

Check it out. 

5 tegn på at du er oppmerksomhetssyk:

1. Du er en av disse jante-tilhengerene som sitter på kafé og piper klagord til vennene dine om alle disse lokale “oppmerksomhetssyke” “wannabeseens”, og din favorittsetning er: “Aah djiiiizez, snakk om oppmerksomhetsbehov ass…!”

Hvorfor det da er DU som er den med mest oppmerksomhetsbehov? Well..  thinkaboutit. Sitter du der alene og skråler om dette til veggen? De du snakker om, har allerede fått tilfredsstilt sine naturlige grunnbehov innen oppmerksomhet… (ever seen a kid? Well I did. Alle er vi født med naturlige behov for å bli sett og hørt. Vi bor samlet på en planet, ikke på hver vår klode.) Og de du snakker til, gir deg sin fulle og hele oppmerksomhet.  ….mens du har bestemt deg for at alt som har med “attention please” å gjøre, er like negativt som det misforståtte ordet “kontroll”, slik at du sådan undertrykker alle dine egne forsøk på å søke oppmerksomhet.

2. Du peker på alle originaler innen klesstil du kan finne, og gjør narr av dem. Håner dem og snakker hånete om deres abnormale klesstil.  Påstår at de kler seg slik “bare for å få oppmerksomhet”.

Hvorfor det da er DU …vel, du vet..   Fordi du er misunnelig i bunn og grunn. Du aner at det å tørre å gå sine egne stier, motvillig medfører en del uønsket oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten tenker ikke den originale kreative personen over, men det gjør; av en eller annen grunn, altså du. Du snakker om det også. Høyt. Og nok en gang; ikke til veggen, nei aldeles ikke. More like, til ditt publikum…

3. Du får øye på ei dame med knallrødt hår, og du fylles av forestilninger om hvordan dama desperat ønsker attention.

Hvorfor DU er den oppmerksomhetssyke i denne situasjonen? Kremt. Fakta er at den dama du glor på, hun med knalleste knall rødt hår, hun har glemt at hun har rødt hår. Glemt at den hårfargen hun er så glad i, vises i terrenget, for å si det mildt. Hun har hverdagstanker,og er ikke i mindfullness akkurat i den butikken. Tatt seg ut om hun skulle vandret rundt med EN tanke i hue hele tiden: “Oh my red head!” Dette er DITT fokus. Den rødhårede damen merker kun at du stirrer intens på henne, hvorpå hun tror at hun kan ha oversett et par flekker i ansiktet, at sminken har rent ut, eller at du glor fordi hun har en jakke få andre har. ….innerst inne suger du til deg hennes oppmerksomhet. I det hun titter seg i speilet hjemme, husker hun hvorfor du glodde sånn. Hun ler av det hele. Du, derimot, har fått din skapoppmerksomhetstrang tilfredsstilt. Jippi.

4. Du får høre sladder, ja riktig gossip, om at to damer du kjenner, har GIFTA seg! Du ringer og sladrer videre til en sladresugen venn av deg. Du plaprer i vei om hvordan du mener disse lesbiske ladysene rett og slett sikkert er oppmerksomhetssyke. Ja. Det er din konklusjon. Them want some attention.

Hvorfor? Hvorfor det er DEG og ikke dem som søker unaturlig mye oppmerksomhet? Hvis ikke DU var ute etter oppmerksomhet for din store og gossip-pregede nyhet nå, hadde du: A: Latt det være, og ikke skaffet deg slikt et sjokkert publikum for din “store nyhet”.  B: Ringt og gratulert det nygifte ekteparet, og så vist dem den ærlige respekten det er å la det være naturlig at de har giftet seg.

5. Det er runddag for noen du kjenner, og dagen feires stort. Utover kvelden blir det danset på bord og sklidd på gulv. Ja, det riktig danses i høyden og falles nede på grunnen. Du bare mååå prate om de tre “oppmerksomhetssyke” damene på bordet, hver eneste gang du kommer til et eller annet orde de påfølgende ukene. Selv om de beholdt både stil og klær, må du med overrasket uttrykk fortelle videre om denne sjokkerende atferden.

….Hvorfor du er oppmerksomhetssyk, og ikke de tre damene? Fordi: Disse tre damene var kun ute etter å more seg. Ute etter å le litt av seg selv og ha det litt gøy. Og hva er galt i det faktum at de fikk litt attention? Den lille oppmerksomheten de fikk, var ingenting mot all den responsen DU fikk hver gang du med klovnete mimikk og flaue dansesteg, gjenfortalte den nå så interessante historien. 

Det er ingenting unaturlig ved det å klappe i hendene og be om attention. Vi er født som magneter. Vi er her for å kreve vår oppmerksomhet, på mangfoldets vis, på mange forskjellige måter. Det er som om vi hver vår gang skal ut på det offentlige dansegulvet og vise frem hva vi hittil i livet har lært. Det er helt naturlig. I alle yrker og i alle settinger er det slik. Vi mennesker må gjøre det på denne måten for å oppdatere hverandre og lære videre. Utvikle oss. 

Du bør finne din egen måte. Du begynte helt ærlig, rent og ekte som barn. Nå, fortsett. Bry deg ikke om sladrefanter som har misforstått det hele. 

Seil ikke på velseilte bølger. Bruk ikke andre mennesker som grunn til å klappe i hendene dine. Du skal bruke deg selv for å oppnå andre’s fokus. Ikke sladrete historier om andre.

Noen må danse på bordene. Noen må ha freshe hårfarger. Noen må være dronninger i søkelyset. Noen konger. Andre prinser. Enkelte har andre legninger. Noen blogger. Andre er i spotlight pgr av vesentlige grunner til deres fame. It’s the same. Attention please. 

Hør ikke på Janteloven. Jante var en by i Danmark, og selve loven er skrevet inn i en historie som eksempel på hvordan vi dømmer hverandre i alle små steder og alle store byer. Jante var en by som Aksel Sandemose fant opp. Ikke følg den’s lov.

Det er slettes ikke meningen vi skal tie. Da var vi født uten taleevnen vår. Det er ikke meningen vi skal sitte stille i usynlighet. Da ville vi vært født uten muskler. Det er ikke meningen vi skal utelukke å gi andre vår oppmerksomhet. Da hadde vi generelt vært født uten hørsel.

Det er meningen at du skal være oppmerksomhetssøkende. Men ikke oppmerksomhetssyk. Hver gang du bruker andre sine historier om hvordan de har søkt oppmerksomhet, for attention, er du oppmerksomhetssyk. 

Kom deg ut på dansegulvet og vis hvor DU er på nåværende tidspunkt i livet. Utveksle og utvikle deg selv i den sosiale verden du er født inn i.

Og husk: Menneskene på jordkloden sitter ikke om 500 år og rister på hue mens de snakker om da du “tabba deg ut” fordi 10 stk sladrefanter i lokalsamfunnet omkring deg i 2016 mente du “hadde behov for oppmerksomhet”. Noe ALLE har. Spesielt akkurat de 10 sladrefantefarskene, vet du. Spesielt dem.

I want to see ya shine. I know you’re one of a kind. Don’t let them fool you to silence. It makes no sense.

Can you have my attention, of course my friend. Tomorrow could be the end.

The greatest gift I could give you, was my whole attention throught.

500 years from now

We are small, or big somehow

It’s up to your freedom

It’s like come

as you are

a star

 

 

 

2 kommentarer
    1. Jeg tror jeg lider av den motsatte sykdommen, jeg. Skal liksom ikke tiltrekke meg oppmerksomhet i det hele tatt. Kanskje jeg burde farge håret rødt og danse litt oftere på bordet?

    2. fabelastisk: Yeah let’s do that huh. Hehe. Mange nok som later som om de ikke ønsker naturlig oppmerksomhet, når det er nettopp strevsom oppmerksomhet de ubevisst sitter der og gnager etter. Vi kan jo ikke ende opp sånn? Neiånei

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg