Les hvorfor denne pappaen er en superpappa

 

4 små føtter tripper omkring på jordkloden vår og kjenner seg elsket. To små gutter i denne verden har en far som ville gjort alt for dem. En ettåring og en sjuåring i Norge’s land, vet hver eneste dag, at de har noe som kalles “superpappa”. 

Og det gjør ikke noe at mamma og pappa ikke bor sammen. For mor og far er nemllg kamerater, de! Mamma er venninna, og pappa er kompisen, i noe de kaller et foreldresamarbeid. 


 

Minstemann Even DK (som det står på navnelappene, les som engelsk 😉 ) skal begynne i barnehage for aller første gang, så mens storebror Mathias DK var på skolen, ble han med mamma og pappa på shopping. 

Og når superpappa shopper, ja da er det gøy å være liten tassi.

 

 

Enkelte menn er født for papparollen.
 


 

Ja, noen mannfolk, er så innmari glad i barna sine, at tårene nærmest pipler frem i ren stolthet innimellom.

Takk for en gøyal handlerunde, kompis 🙂 Ok, så er du stolt av barna våre. Men jeg er stolt av DEG også. For, som jeg tidligere har skrevet her inne på forbipolene; det behøves ingen høy akademisk utdannelse eller pompøs status for å bli en superpappa.

Men det kan trenges en heavy ryggsekk med erfaring innen selve levde livet. 

Ekte kjærlighet for barna sine er hva den ryggsekken bør være laget av.

Suksess er nettopp dette. Ikke penger, status og toppjobber. Men det faktum at man er en superpappa som som alltid ivrer etter å ta vare på ungene sine på den ultimate måten. 

Faren til barna mine har en slik ryggsekk. Han setter alltid barna sine først, og er oppriktig interessert i dem. Han har barna våre som samtaleemne nr 1, og dersom de blir urettferdig behandlet, er han der på flekken som en myndig løvepappa. Ingen behandler gutta hans feil. 

Han handler klær og utstyr som trengs i deres hjem, og lager sunn og god mat til barna. Så kjører han dem hit og dit, mens han lar hele livet sitt dreie seg om to heldig små.

Jeg er uenig i at kun mor er best for rollen i den daglige omsorgen. Vi har bevist det motsatte, siden omstendighetene gjorde at eldstegutten vår ble boende hos pappan sin. Inne på meny, kategorier, under “min egen historikk” på forbipolene.blogg.no , kan du lese hele den historien i reisen forbi polene del 1, 2 og 3.

Noen mødre bør lære seg å tilgi alt som ikke har med barna å gjøre, og fokusere kun på selve superpappaen i faren til barna, som jo har krav på både pappa og mamma. Det var aldri enkelt for barnefar og meg heller. Jeg hadde en god del å tilgi. Å tilgi betyr ikke alltid at man prøver på nytt. Man bør tilgi for å bli venner i foreldresamarbeidet. Tenke og fokusere kun på barna. Barna har ingenting å gjøre med alt det kjipe mellom to voksne i et samlivsbrudd.

Mange fedre er gull og superpappaer.

Hver eneste dag takker jeg høyeste makter for at pappaen til nettopp mine to sønner, er en slik PAPPA med stor P! 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg