Jeg holdt på å dø

 

I går var det rett før jeg strøk med. Det holdt på å gå riktig ille.

Det var bråkete. Det var heftig. Og det krevde mye av meg å greie å puste i det hele tatt.

For i følge min samfunnsengasjerte bohemevenninne Perla (la oss kalle henne det. Hun er av det private slaget), så kan man faktisk dø av latter..

Og hvis man kan dø av latter, da var jeg i ferd med å le meg ihjel i går. Jeg vrælte. Hylte. Knegget. Falt ned av sofaen og gikk ned i bøy. 

Perla og jeg, vel… det er noe så inn i granskauen med kjemi der, at slike kvelder blir heavenly magisk. Vi sitter og ruger på samme humor, og med Perla er jeg fri.

For tenk så befriende, med slike ekte og ærlige venner. Alltid en god story på lur som vil få deg storøyd og lattermild, og hun kan lett finne på å dramatisere det hele med et slags humor-rollespill, for at et surrehue som jeg skal forstå det.  Slike venner leveres sladderfritt. Null gossip. Girls just wanna have fun. Girls og girls fru blomkarse; Perla er et år eldre enn meg, og jeg er 36.

Du kan stole på at Perla ikke alltid er enig. Lite på at hun er et fyrverkeri av interessante meninger og dampende het feminisme.

Feminisme? Jepp. Men. Feminisme med kunnskaper om feminismens historie sådan! Visste du at feminismen startet i USA, (Når var det igjen, Perla mi?) og at det kvinnene i utgangspunkter ville ha slutt på, var selve objektiviseringen? Likelønn og slikt som senere kom på banen, var like absurd for dem som puppene fri ville vært for oss den dag i dag. Disse damen er eldre nå, og sitter og rister på hue og river seg i håret. For, det er jo vel og bra men likelønn. Viktig. Men selve objektiviseringen, den har jo gått tilbake. Og det er akkurat som om vi spiser det uten å spørre etter ingrediensene, i ei suppe som inneholder blader i butikkhyllene med kun nakne, objektiviserte damer, med fokus på hver sprekk av kroppen, men null blottede herrekropper. Vi damer står utstilt som objekter. Perla og jeg spytter og freser engasjert når vi når toppene av slike samtaler. I går hadde vi høytlesning av denne som jeg publiserte her inne på forbipolene i fjor sommer:

http://m.forbipolene.blogg.no/1434047801_free_them_b__b_boo_bo.html
 

Tilbake til temaet. Det er altså mulig å le seg i hjel. Og i går fikk jeg høre av Perla at EN MANN faktisk døde av latter en gang!!

Jeg husker ikke hver detalj, but it goes like this: 

En mann skulle på bordell. Der fikk han utdelt en dame. Hun ventet inne på et rom. Da han åpner døren, fikk han se ingen ringere enn sin egen søster. Han begynte å le, og klarte ikke å stoppe. Så lo han seg i hjel, med et latterlig ettermæle vel og merke… 

Så. I går holdt jeg på å dø. Lo meg nesten i hjel. Men her sitter jeg, og kjenner at jeg overlevde en kveld med perla mi, der vi lo 80 % av tiden. Jeg måtte tilogmed bytte bukse if ya know what I mean!

Vi skal gjenta det snart, men da skal det være en kveld hvor begge barna mine sover hos pappan sin. Perla og jeg skal trille bortover fortau av latter, stupe ut på byen og le oss halvt ihjel. Så skal vi med nød og neppe overleve det hele, og finne ut at vi har grini ut all sminken. Så skal vi grine av oss resten med skummel latterkrampe.

Men det kan se ut til at vi får company! For i går var vi så teite at vi filmet Perla sine rollespill, mens vi vrælte magevondt av latter, for så å sende de til flørten min som satt og spekulerte et par kjøretimer herfra. 

Han skrev han ville være med på moroa, han også neste gang…  Får håpe han overlever! 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg