Come join us! Det har vært en sabla bra dag, og nå vil jeg vise dere den.
Lille bitte, bitte lille Even, og jeg, koste oss med frokost ute på vår tiny veranda. En helt aldeles nydelig start på en flommende sommerdag.
Even badet, og som vanlig bæsja han i badebleien sin. Noen liker å føde i vann. Even liker å drite i vann. På tide å trille ned til sentrum og handle nye badebleier da, med andre ord. …og dessert! Og salat! Vi skulle jo ha middagsgjester!
Jeg må bare innrømme at det kribla i magan min. I mammamagan min. For da vi trillet ned til sentrum, og sola strøk over oss med en deilig sommerbris, kjente jeg tårene presse på. For det var ikke hvilken som helst liten pjokk jeg gikk der og så på. Det var barnet mitt. Ungen min, som jeg fikk ha med meg hjem fra sykehuset for et og et halvt år siden.
Noen ganger blir jeg grepet av fortiden. Og dette var en sånn dag. Vidunderlig takknemlighet skyller over meg slike stunder, og jeg kjenner hvor heldig en mamma jeg er. Tenk at alt gikk bra til slutt. At jeg holdt meg frisk, og at jeg får alle disse herlige stundene med barna mine… TENK DET! 😢😂😅😍
Verdens aller aller heldigste mamma. Det er meg det.
Lille venn. Mamma skal holde seg frisk for deg og storebror, alltid. Jeg lover. Og jeg skal aldri glemme takknemligheten som griper meg på slike dager som dette. Aldri.
Sorry, men jeg kan ikke fortelle om noen umulig fanterakkarunge i dag. Han var en engel i butikkene, og grinte bare til da han ikke fikk holde grøtposen før jeg hadde betalt. Goklompen min.
Sorry. Jeg kan heller ikke skrive at lasagnen var toro sin. For den var min. Made by me. Og jeg kan ikke fortelle om full form i gølvet. For det gikk bra å balansere lasagnen til bordet. Even sov tilogmed en ekstra dupp mens jeg fikset middagen, og dekket bordet.
Diva, Amir, Tom Alex og Anthony fylte hjemmet vårt med deilig liv og fantastisk røre.
Sånne dager vil vi ha flere av her oppe på Lykketoppen.
Vitaminpilledagen solsprøytet inn energi i en alenemamma som ikke lenger er sliten. Og en liten gutt var lykkelig som fytti rakkarn i hele dag.
Nå sover han i den lille senga si, og gjestene har forlengst funnet roen hjemme hos seg selv. Venner er stjernene. Du ser dem ikke alltid, men du vet de er der.
Så finn tak i en stjernekikkert og sørg for å se dem oftere. Grip tak i ei posematgreie om du ikke gidder hjemmelaga, og inviter i vei.
Sitat fra den svenske komifilmen “Tilsammans”:
“Det er bettre at eta grøt tilsammans, enn biff ensam!”
Meeen, som Tom Alex sa:
“Det e no aller bæst å eta biff sammen da..”
I say: “Taste my lasagne, og du glemmer både grøt og biff tilsammans 😜”
