Barn behøver trygghet. Og trygghet kan være så mangt. Ofte møtes vi i døra ved henting og levering, pappan til barna våre og jeg. Vi er hyggelige mot hverandre, og da er det ok for alle parter.
Jeg vet at barna mine har en pappa som er glad i dem, og at hans intensjon alltid er at Even og Mathias skal være tryggest og gladest mulig.
Selv om det var sola som skinte på blå himmel i dag, er det en stjerne Tore skal få i kveld. En stjerne i pappaboka. For da han skulle levere Even her i dag, sa han ja til å ta seg tid til at vi tok med begge barna på den fancy lekeplassen oppi høgget her.
Vi spiste matpakke, drakk saft, og nøt kaffe i sola.
Det tok oss en time av uka, å få barna til å føle på trygg og hyggelig stemning. At mamma og pappa er venner, selv om de kan ha knapp “sees i døra – tid” i hverdagen, i to vidt forskjellige hjem. Og så er det litt trim i å leke og løpe sammen med barna.
🆒🚼🚼 children in peace 🚻🆒
Jepp! Vi er så små og betydningsløse. Barna er alt! Hvor ofte lar vi ikke våre tåpelige egoer komme i veien for det som egentlig betyr alt for oss?
tanketromling: Ja sånn tenker jeg hver morgen. Even tripper ved senga og vil opp og starte dagen sin. Det er ikke hans skyld at jeg er trøtt. Han har ikke engang bedt om å få en sånn raring til mamma. Så:opp og hopp, asap, frøken!