Altså

 Let me start from the beginning. 

Even var full av herlig energi i dag:

Vi  var ute og lekte med ball tidlig i mårest, og da han våknet fra duppen sin var tydeligvis klar for mer friskluft og action. Jeg hadde tenk vi skulle være hjemme. Vurderte å lage kjøttkakmiddag…

…men å holde ham inne i den lille stua våres i dette knallværet, well; it did’nt feel right i det hele tatt. 

Vi headet mot sentrum en annen og freshere vei enn vanlig.. og der fant vi TIDENES LEKEPLASS! Gjett om vi kommer tilbake yeeeah! Det er rett oppi høgget her jo, paradis! 

Det dere ser på bildene under er bare en brøkdel av megalekeplassen (jeg har aldri blitt rørt av en lekeplass… men hehe nå ble jeg faktisk både rørt og glad av å tenke på det lyse, fine, moderne, fargerike, playgrondområdet der oppe!) DEN VAR MYYYE STØRRE JO, enn den rett nedi her! Gleder meg villt til å vise Mathias!

Etter langt om lenge og masse kjappe skritt, nådde vi fram til utfluktens eventyrmål nr 1: Napoli restaurant! Der inn kom jeg svett (3 km hurtig gange) og pesende, og ble servert av en aaaltfor good looking guy. Huff jeg kunne formelig kjenne meg selv ikke akkurat høre hjemme noe annet sted enn uttøyningsmatta på et treningssenter. Jeg lukta jo som den yttøyningsmatta. Sikkert. 

Men Even stole the show han vettu. Sjarmerte absolutt alle med superhumør og smelt smelt smeeelt smiiiil. Mama proudy proud!

Vi gafla innpå pizza og rett og slett storkoste oss. 

Og så skjedde følgende: Even fikk den berømte kjærligheten på PINNE! Han har aldri smakt på en slikkepinne før, han lille pojken her, så det ble en egen seremoni. 

Og hva skjedde SÅ? Jo det skal jeg fortelle dere. Om han ikke var en sunshine fra før, så ble han en eneste stor solstråle etter den slikkepinnen med sitronsmak, der.. 

Han suttet og suttet..

Smilte og smilte..

Drakk litt saft:

Og så rusla vi til butikken.

Innen da, hadde lille Even rett og slett rukket å bli fnisete. Han lo og smilte seg gjennom Rema, og så skrattet han seg gjennom Coop!

Dama i kassa ble forelska i bittelille smiley. Da jeg stod og pakket varene i posene, kom hun rundt og ga min sønn denne ekornbamsen. “Fordi han er så søt!” Sa hun. 

Ååå ntåå smelt smelt mammasmelt! Even ble altså så GLAD han, at hun fikk seg en kos.. Først virket han litt overrasket, og så ble han så happy.

Jeg spurte om jeg kunne blogge denne gode servisen, men den søte dama ville ikke bli tatt bilde av. 

Vi sender henne alle hjerters koser og klemmer likevel, vi da..