Krrremt…
Vel, det begynte så hyggelig. Minsten, meg og den nye dressen som er kjøpt inn til høsten’s barnehageoppstart. Str 98 vel og merke. Men det går fint an å teste den litt allerede.
Vi gikk ned trappa her og bort til lekeplassen nedenom oss. Even storkoste seg i frisklufta, mens varmlunsjen fant sin plass i den lille magen før dagens dupp.
Så skulle vi gå videre. Opp bakken fra lekeplassen og en runde forbi hjemmet vårt. Men da begynte det å bli direkte ekkelt. Vi kunne ikke benytte fortauskanten pgr av alle hundebæsjene. Noen helt ferske, og noen snøskvisede avslørende ruser etter vinteren. Fader assa det var ikke gøy å se, i det jeg balanserte med min lille gogutt mellom heslighetene. Er det ikke påbudt å plukke dem opp i de søte små posene deres, hundeeiere, og ta de nuskete små avføringsklattene med dere til en eller annen egnet søppelbøtte å kaste dem i?
Gidder du ikke? Men du gidder å gå tur med hunden din?
Da vi gikk inn til oss selv, skulle jeg ta av lillevennen skoene hans. Vips, å nei! Åjoda! Vist søren stod jeg der med en real hundebæsjdært mellom fingrene mine. I stedet for å gjøre avkledningsituasjonen hyggelig for gogutten min, måtte jeg heller kjappe meg ut med de skoene, vaske hendene 5 ganger, og løpe opp etter håndspriten. Alt mens jeg samtidig måtte sørge for at gutten min ikke fikk skiten fra hunden din på seg.
Føsj, dette er ikke coolt alså. Skjønner det er gøy å ha hund, men må vi småbarnsforeldre og barna våre lide for at du skal få gå turer med hunden din på den enkleste og mest behageligste måten for deg selv?
Som om det var ok dersom jeg la fra meg skiten min i hagen din, der hunden din leker med ballen sin, for så å tasse inn i gangen din med min skit på potene.
Det, hadde du helt sikkert slettes aldeles ikke likt, hva…
Hunden din er nydelig, rett og slett herlig. Dette er ikke hunden din sin skyld. Helt uskyldig er den rett og slett bare en hund. Som i blant må bæsje, som de fleste av oss skapninger her på planeten.
Det er ditt, og bare ditt, ansvar, hundeeier.
Gjør som alle de flinke hundeeierene jeg ser, de som drar fram den lille sorte hver gang det tyter ut ei ruse, og tar ansvar for herligheten, tar den med seg og kastet den dit barna våre aldri når.
Kanskje kan du varme hendene dine på den lille stappfulle posen også, vet du.
Lykke til med å holde boligstrøkene og turterreng hundebæsjfrie. Jeg stopper herved alle jeg ser gå fra bæsjeklattene. Har jeg tid, tar jeg opp den klatten i min egen pose, følger etter og legger shiten i postkassa di.
Tulla. Det var en spøk. Hvis jeg skal tåle bæsjen fra hunden din på hendene mine, er det minste du får tåle, en bjeffende spøk!
