Har hu derre forbìpolena startet barnehage avd småbarn?
Hvordan ble Lykketoppstua forvandlet til ballonglek rundt fascinerte baby’s?
Well ah …well 😉😉😉 !
Dem er ikke vanlige barn for oss. Hver og en av disse små nuskene, bærer med seg spesielle mirakelhistorier. Grav i arkivet, og du vil finne dem alle… En del av det hele, er familiehemmelig, så jeg har skrevet om det som ikke er hemmelig.
Tilbake til nåtid: Gjør dere klare for tidenes bildedryss her inne!
Det startet med at Hilde Marie, min kusine som nettopp har fylt 18, og bor på Ytterøy, annonserte at: she was coming to town.
Når det skjer, når den store litjpia våres, eller noen av de andre søskenbarna våre, kommer til byen, da skjer det noe med familien. Det mobiliseres. Møtes den som kan, og som regel prøver man å sørge for at man kan. Gjerne oppholde dem lengst mulig, til etter familiens arbeidstid og sånnt.
Denne gangen hadde Hilde Marie altså hatt 18årsdag. Jeg kjøpte flere gaver, laget gavebord som dere ser, og meldte fra til familien: “Warning! She’s in town 2morrow!”
Even og jeg trippet rundt hverandre mens vi ventet. Fant riktig happy birthday funky style (med Tony et eller anna) på Spotify, og var klare som kokte egg.
Så kom verdens beste unge supermamma 18åring (mamma til lille Krister på 10 mnd) til Lykketoppen. Og slik så det ut:
Jeg passet denne pia da hu var baby, mens de andre stod og sorterte poteter på potetopptakeren. Hun var så lita at hun trygt kunne sove dupp på min mormors (hennes farmor’s) 2setersofa i stuggu, mens jeg hvilte på 3seteten ved siden av. Nå er a altså myndig, faktisk.. Og en fenomenal mamma for lille Krister.
Jeg innrømmer at jeg var rørt i dag… Tida, den flyr..
Se så nydelig hun er. Og hun takler alt!
….men hvem kommer der?
Jo:
Min svigerinne Astrid, (dere vet, hun som var med meg da min lille Even kom til verden. Who needs a man, when you have a svigerinne?), og mine tantebarn Tuva, Johannes og Magnus minstemann.
Såh, var vi i gang igjen, aaand: ACTION!
Det myldrer når familien Dalland/Brustad møtes…
Deilig kaos!
Over ser dere at min bror Hans Even har ankommet toppen. Han er alltid et populært lekestativ. Dessuten er han en kreativ og oppfinnsom gründertype som tør å gi seg ut på spennende nye stier. Alltid gøy å høre om. Men hemmelig hemmelig. Vent og se 😉
Nydelige Krister er en såkalt smiley. Ingen tvil om at alderen på oss mødre ikke teller: denne gutten er tryggere enn tryggest.
Altså… jeg vet jeg er ei god mor. Men i nærheten av min dyktige og unde kusine ….får jeg litt komplekser assa..
Her er hun med lille søte Magnus i fanget:
Det var så livete og rørere i stua mi i dag, at ingen så meg om jeg gjorde dette:
Er vi rare? Javisst svarte fargeblyanter er vi rare. Men de gærne har det godt. Og de gærne er venner med de rare. Så vi har det rimelig godt, vi, med andre ord.
Såh, kremt, desså…