Til du på toget, som mente jeg burde slanke meg!

 

Bannealarm! Jeg skal banne. Dere er herved advart.
 

Du din frekke fjott på toget. Du trodde jeg ikke skulle svare deg? Nåh. Skulle bare gruble ut et passende svar, komme meg av toget med stappfull barnevogn, ta bussen hjem, gi barnet mitt mat, sette på en vaskemaskin og ta en dusj. Og NÅ skal jeg svare deg!

Ok la oss være ærlige her. Det var ikke vanskelig å se at du slet med rus. Men du virket rolig. Jeg tenkte jeg skulle være lite dømmende. Spurte deg høflig om ikke jeg og sønnen min kunne sitte på et av firersetene du satt på, for det var nærmest barnevogna.  Med et tomt blikk sa du ja. Du begynte å prate, og jeg hørte du kom fra Verdal. 

Vi skulle ta toget fra Trondheim. Jeg og min lille venn hadde tilbrakt dagen i byen og kosa oss skikkelig.

Midt i en prat jeg tenkte skulle utvikle seg hyggelig på togturen, får jeg høre følgende i en hånlig tone: “Enn du. E du svanger du? Eller har du bærre itj fått te å gått ned i vekt enda?” 

Damen i setet ved siden av ristet på hodet.

Jeg sa til deg at jeg ikke hadde tenkt å gå ned noe i vekt. Så tidde jeg. 

Hvor i svarte fikk du den ideen fra, at det er allright for deg å kommentere min kropp som kvinne? Og gir det deg rett til å objektivisere meg, og gjøre meg til “en kropp som skal behage deg som mann og dine øyne” …? 

Jeg skal fortelle deg et par ting om min kropp! 

Hofter som disse, og hva de er i stand til å gjøre, kommer du aldri til å oppleve. Sad but fucking true! 

Disse sterke lårene, de har trent så mye aerobic, zumba, styrketrening, jogging, kickboksing, capoeira og kondis, at du hadde ikke greid å hengt med på en time av det engang.

Denne deilige magen, har båret fram to barn, noe du iallefall aldri hadde greid. Fnys. Snøft.

Fres. Grrr…

Disse armene, har løftet to barn gjennom snart et tiår. Og DET er jeg stolt av!

Dette hue her, har mer livserfaring enn du hadde tålt å høre.

Disse knærne her, har gått ned i knebøy mye mer enn du hadde maktet resten av livet ditt.

Jeg behersket meg på toget, mens jeg ikke akkurat tenkte vakre tanker om deg. Kunne ikke dy meg, men altså: hvis det skulle være ok med fokus på MIN kropp. Hehe. …så hva med DIN? For jeg under på om din subufrekkhet kom fra en viss behandling for tiden som ga deg så kjipe bivirkninger at du kanskje har blitt vel opptatt av dette med din egen overvekt…

Hvorfor er det ok at du som mann har former du ikke bør ha, hvis jeg som kvinne ikke skal få ha mine forbanna naturlige kvinnelige deilige FORMER I FRRRED??

SÅH.

Jeg stelte med sønnen min. Ga ham mat, og så sa jeg til gullet mitt: “No lille vænn, ska du straks få legg dæ i vogna og hvil litt.”

Og gjett hva? Jo du sa med en kjip undertone: “…Sånn at mora ska få kvil sæ. Nåh…!”

Når jeg blir irritert. Da. Da rapper jeg. Fort.

Jeg sa. Fort: “Nånei! Hu mamman her, hu jogge hver uke hu, så hu treng nok ingen hvile nei! Enn du? Jogge du?”

Du mumlet:”Nei sånn treningsstudio og sånn nei. Men æ sykle en del da..”

Jeg sa høyt:  “Æ snakke om jogging. Ikke studio. Du burde tren vettu. Jogge. Trene. Viktig det. Du kunne hatt godt av det, ser æ…”

Jeg skjønner det er tussi for deg. Du lever et usunt liv. Det vises på deg. Du får aldri ta i hofter som dette, hva.. Du må bare se, og ikke røre. Bitter danner du deg en oppfatning om oss damer at vi er noen overlegne pripne kropper som du har rett til å gjøre til objekter i det svima hue ditt. 

Men vet du hva. Samme hva du sliter med mann. Om du er narkoman, syk eller sliter med noe annet, så gir det deg for faen ingen rett til å latterliggjøre meg offentlig som kvinne, pisse på meg med den altfor lille greia di, og prøve frekt som en liten viss lus å sette meg inn i ditt trangsynte mønster hva angår fallende kvinnesyn.

Som om det var OK. Som om det liksom var GREIT. Om jeg plutselig begynte å spørre deg ufine spørsmål om det du skjuler under klærne. Er det for smått. Står det viagra til? Huff da… Kanskje du skulle slanke deg? Kanskje det hadde …vel …fønka da? Er du ikke for blek? Har du fotsopp? Er det det som stinker? Burde du ikke strengt tatt begynne å dusje? Bruke Yerka, det tar all svetten…

DET ER IKKE MIN SAK! Det er en slik privat sak det der. Men jeg advarer menn som deg til neste gang: Har menn lov, har kvinner lov. Altså vi kan svare like ærlig tilbake, vær forberedt på det.

Neste gang er jeg ikke like snill. Joda, i stemmen, ofcourse. Men jeg kommer til å bruke sarkastisk undertone for alt det er verdt, i medlidende setninger vridd i fokus mot DEG, MANN 😉

Om jeg kommer til å slanke meg?

Hah, nei!

What so ever kommer jeg til å fortsette å spise det jeg spiser, jogge det jeg jogger, løpe opp og ned de 32 trappetrinnene her hjemme i hverdagen, ta meg av barna, og være den jeg er.

For. Da du kommenterte dette så frekt, mister. Tenkte DU at JEG skulle slanke meg …for hva, for hvem? 

Jeg er singel. Ok.

Men hvorfor er du så primitiv at du tror jeg har lyst til å finne meg en mann? 

For jeg regner med det var derfor du mente at kroppen min skulle stilles opp til analyse så alle kunne høre det i den togvogna? Ydmyke meg som kvinne offentlig. Vel. Let me tell you: Jeg er ikke ydmyket. Definitivt ikke.  Dette er et kjempebra eksempel på noe av det som trigger feministen i meg.

Jeg er stolt av å kunne gå ut offentlig med min egen mening om mine Marilyn fucking kvinnelige FORMER,  og at det søren meg er HELT ALLRIGHT Å VÆRE KVINNE!

Jeg er en slank dame. Håper du aldri kommenterer slikt til en ung jente i puberteten som faktisk sliter med overvekt, dude.

Og!

Jeg håper for DIN del, dude, at jeg ikke er til stede DA!!

 

 

 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg