Det finnes ei dame i denne bloggerden som jeg kan kjenne igjen min humor i, og det er selvfølgelig herlige kona til pappahjerte. Jeg nominerte henne til Liebster awards, og måtte i følge reglene gjøre henne klar over dette. Hyggeligere dame skal man lete lenge etter.
For de som ser Bloggerene, vet kanskje om hennes utsagn om hva som kunne komme i veien for bloggingen. En dag befant jeg meg i en liknende situasjon, og bare måtte forevige det, og sende henne det i ren “sympati”.
Jeg vil også skrive litt om dette, da jeg har hørt folk snakke om at de tror blogging er skadelig for barna.
Jeg hørte en dame som jobber med barn uttale at barna ikke bør oppdras til å lære seg at de skal ha oppmerksomhet hele tiden.
I min barndom kunne jeg ofte oppleve at pappa satt gjemt bak en stor avis, mens mamma var opptatt med regnskap på kontoret oppe. Jeg måtte finne på noe selv å holde på med, og utviklet som de fleste andre unger på den tiden, fantasi og selvstendighet i leken.
Vi sitter ikke og blogger hele tiden. Mamma og pappa satt ikke opptatte med aviser og regnskap hele tiden de heller. Men så var det middagslaging og husarbeid. Voksne var voksne den gangen, ikke forvokste pedagogbarn.
Nei vettuhva, kona til og alle andre bloggere, la oss innimellom blogge en bloggert med god samvittight mens de minste barna leker med duplolego og de store kidsa rusler ut i sola en tur.
Jeg stopper og tar en pause i skrivingen hver gang lille minsten min blir så oppmerksomhetssyk som dette. Null problem.
Keep on blogging, kona til, for du skriver så bra at du for all del ikke må slutte. Ikke pappahjerte heller, for den saks skyld. Bloggen hans er avisen fra åttitallet mens din er regnskapet fra kontoret til mamma, så cool ned samvittigheten og blogg ivei 😉