Jeg kan stole på drømmeland. Drømmene mine har vist meg alt jeg noensinne har behøvd å vite. De siste årene har jeg fått servert drømmer jeg bare kunne …ja, drømme om, før. For å si det sånn. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er heftig sant, det jeg får se. Spesielt ble jeg advart intenst hva angikk et forhold som ikke var bra for meg. Løgner ble stilt opp foran meg med tydelig sannhet. Det ble slutt, og da vi skulle prøve på nytt, spurte jeg om han hadde rukket å gå videre. Hatt noen andre. Han sa nei. Dem natten drømte jeg sannheten

“-…men kjære deg, jeg har drømt om henne. Du kan være ærlig!” Sa jeg. Men han nektet

Hun var en venn av en venninne av meg. Så etter noen måneder nådde det meg. Akkurat det jeg hadde drømt om. Jeg ble kjent med elskerinnen, og med henne kom en annen sannhet jeg hadde drømt om; hvordan han hadde framstilt meg som den bitcha jeg ikke er.

Jeg har møtt min far i drømmeland. Han viste meg en baby på et sykehus, og min bror som kom vandrende. Det er min bror som er far til den sistefødte. Vi fikk alle tre søsknene hver vår  baby etter den drømmen, og min ble oppkalt etter min bror.

Jeg er på andre planeter i drømmene. Møter mennesker og andre vesener som virker overrasket over å se meg. Jeg har svømt med min søster i himmelens vann. Kan ikke kalle det hav. Det er landskap det ute som minner om idyllisk spa.

Jeg har drømt dette også. At jeg til slutt skulle bli så singel, fri og lykkelig med det, som jeg er nå. Tok det ofte opp med han: “Du sviker meg. Jeg vet det. Du prater veldig negativt om meg bak ryggen min, og dine intensjoner med meg er langt fra ærlige”. 

Slik fikk jeg forberede meg i mitt indre landskap, som pappa kalte det, på den store prøvelsen. 

Den kraftigste drømmen om han og meg, var da vi stod på taket av en høy, brennende bygning. Som tarotkortet tårnet i den store arkana. Drømmen sluttet der. Det brant under føttene våre, og vi var redde, sinte og fortvilte.

I virkeligheten brant følelsene mine for ham opp. Jeg er totalt likegyldig for han nå, og det føles godt. 

Drømmene skånet meg fra et helvete. Jeg fikk bearbeidet så mye om nettene, at jeg kom godt utav det. Det kunne endt i dyp kjærlighetssorg, men siden jeg etterhvert visste om mange falske sannheter om en mann som påstod han elsket meg, ble jeg også fratatt både tillit, respekt og følelser.

Nå har jeg 11 x’er, og er nobody’s wife, så her er det umulig å si hvem av disse jeg skriver om her. Jeg holder meg for god til å henge ut folk. Han jeg skriver om, var flink til dette. Å henge meg ut, eller true meg med å dumme meg ut offentlig.

Drømmene har ført meg til situasjoner som ga meg langt mer av sannheten enn han noen gang kommer til å få vite om at jeg vet. Sannhet som gjør meg sterkere enn han kommer til å like at jeg er.

I kveld skal jeg på date. Gleder meg. Men mitt utgangspunkt er ikke så desperat, akkurat. Jeg forbeholder meg retten til å drøye vel og lenge før jeg noensinne gir meg selv tittelen “i et forhold”. 

Mine drømmer kommer til å fortelle meg det. Om det er riktig sti jeg vandrer på.

Ikke oppdaget det drømmene dine prøver å si deg? Du trenger ingen drømmetydebok. Du merker det på såkalte “deja vo’s”, følelsen av å ha vært der før. 

Du har drømt det, nemlig. Det er derfor du kjenner den tydelige stillestående viten om å ha “opplevd dette før”. Du har stusser over veivalget i drømme, skjønner du. Det kan være for 2 år siden. 1 år siden. Eller for en uke siden. Men din sjel lever i drømmeland, og dette er noe  vi ikke kan forklare.

Vi vet alle at vi drømmer. At det er helt snålt hvordan vi drømmer fancy og “urealistisk fantasifullt”, og at det er en verden vi trer inn i, som viser oss noe …annet. Noe helt annet.

Siden du ikke kan forklare det, hvorfor ikke utvikle dette til ditt eget? Ta patent på din egen drømmeverden. Den er din, og den vil gjerne vise deg deler av framtidens muligheter og veivalg, for å herde deg og gjøre deg bedre rustet når dagen kommer.

Noen ganger trenger drømmeland gjennom i det som kalles intuisjon.

Jeg ble advart om at min far kom til å dø, kvelden før han døde. Jeg skjønte det ikke, men jeg forstår det nå. Og jeg kommer meget snart til å skrive om det, siden jeg skal skrive et verk om min far om noen uker.

Dette med drømmer og intuisjon faller meg naturlig. Jeg er på god vei til å kjenne denne delen ved meg selv som menneske nå, og det er virkelig deilig. Trygt. 

For dette handler ikke om “spøkelser” og overnaturlige greier. Dette er helt ekte og naturlig. Det er bare det at vi ikke kan forklare denne siden ved oss selv. 

Mange ganger har jeg dødd i drømmeland. Jeg har blitt skutt i en skog, skulle “snudd meg om på en sofa for å dø” altså snu meg for å se den andre siden, mens døde slektinger holdt meg i hånden, og da jeg var ca 3 år druknet jeg ved en øy i drømmeland.

Det kan hende jeg drømmer om tidligere liv når jeg “dør” disse nettene. Men jeg blir ikke redd.

Vi mennesker bør innse at det først og fremst er oss selv vi skal fokusere på å utvikle et forhold til. Og det er så mye å utforske. Vi har dybde, og du finner det i drømmene dine.