Sånn helt helt ærlig… vel, resten av livet mitt går ut på å ha det gøy sammen med barna mine og vennene mine, skrive og reise. Oppleve verden. Gjøre så mye veldedige gjerninger jeg overhodet kan, og kjenne at jeg lever.
Du, du er den type mann som sender meldinger til meg på facebook fordi du har sett et sminka styla bilde av meg, det du ser meg som det objektet jeg slettes ikke er. “Oh theese eyes! Lovely eyes. Ya r so pretty!” “Du ser nydelig ut” og bla bla bla…
Hadde du nå enda skrevet at jeg ser smart ut eller noe..
Jeg ække her for å værra pen for deg, mann! Det er overhodet ikke interessant for meg hva du mener om utseendet mitt.
Jeg kan være så stygg jeg bare vil, and it feel so good:
Jeg er singel, ja. Singel som fy. Tar godt vare på sunnhetshaka under den egentlige haka mi, spiser mat på natta og jogger akkurat når det passe meg og barna mine. Kommer aldri i livet til å hverken slanke meg eller operere meg for at du skal finne meg “bra nok” til noe som helst.
Det vises ikke på bildene, men jeg fiser jeg også. Promper akkurat like høyt som du, mister seeme to be gentle.
Jeg har temperament. Sterke sterke meninger, og en forferdelig maskulin not so pretty voice, når jeg diskuterer. Og en gang i måneden forvandles jeg til et heller lite flatterende hormonelt monster, som du slettes ikke kommer til å finne pen og tiltrekkende overhodet. Og det er ikke bare “mens tante rød visiterer”, men både før og under besøket. Etterpå vil du aldri se på meg som “pen, søt, uskyldig og yndig” igjen.
Og disse matfata? Puppene, brøsta.. Disse svære greiene jeg bærer på. Dem kommer på et eller annet tidspunkt mest sannsynlig til å forminskes, skjønner du. Jeg gidder ikke få vondt i ryggen av å bære på to svære melkemaskiner, bare for at du skal ha noe å feste blikket på mens du snakker med meg og mine intellegente meninger.
Neida neida, det gjør aldeles ingenting om jeg ikke får værra “dama di” bare fordi jeg ikke er så søt allikavel. Jeg stortrives med å bo alene, og har ikke dette behovet alle snakker om. “De store kjærligheten” har jeg opplevd ca 20 ganger, og den går over hver gang det sleppes fjert nr 20, rap nr 30, og ørekløe nr 40.
Men vi kan godt være venner. Bare du endrer ditt syn på meg som kvinne. Bare du fløtter det blikket ditt opp til øynene mine, og tør å tenke at: jøss, hun er like stygg uten sminke som de alle er, og det gjør vel ingenting. For hun er smart som et rivjern, og morsom som en ekte kompis! Da, og først da kan vi ha det litt gøy sammen du og jeg, mann!