Våren er snart i anmarsj, og vi tripper ut av hiene våre samtidig som istappene drypper rytmisk ned utenfor vinduskarmene!
Hva passer vel da bedre enn en venninnedate med verdens cooleste Christina, et bord bortom slike lovely americans.
Stjørdal har en stund vært stappfull av kjekke amerikanere, og nå er det snart over. Øvelsen er over, and they’re going home to Alabama. Eller noe sånnt.
Jeg trodde de fleste amerikanerene var utadvendte som Oprah og Trump. Men der tok jeg feil. Han jeg prøvde å snakke med i dag, kunne nok ikke funnet denne fraglealfadama merkeligere…
Vi skravlet og spiste, åt og pratet, snakket og gomlet i oss.
Dette er dama som var der for meg under hele svangerskapet da jeg stampet rundt med svangerskapsdiabetes og bar frem lille Even.
Hun tittet innom titt og ofte, og standard setning var: “Du æ har me nåkka æ, Helene. Det e bærre nå småtteri liksom..” Hvorpå hun lesset stuebordet fullt av digg som jeg kunne spise også da jet etterhvert fikk diabetes.
Jeg får tårer i øynene når jeg skriver om Christina, nå snart to år etter. Hva skulle jeg vel gjort uten henne, Raaya, Grete, Solfrid, Elisabeth.og Morten den gangen?
Jeg vil på flere venninnedates utover våren, Chris! Come la oss finne på sprell, når istappene har dryppa seg ferdige, og amerikanerne er long gone…!
Og nå: HELG, for svarte: HEEELG/HÆÆÆLG!
