Det er 8.mars. Kvinnedagen. En reporterdude spør på TV2 en random ladie on the street: “Trenger vi fortsatt kvinnedagen? 😦😧😩??”

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Kremt. 

Årets tale på dagen/kvelden, går herved til bloggeren Lotte Hoel. 

Trondheimsdama er 26 år, og går i bresjen for oss alle. Tar kamper de fleste viker unna, og snakker seg engasjert gjennom intervjuer og debatter. 

Hennes nyeste engasjement tar ansvar for å si fra omkring de såkalte “vitsene” mannegruppa Ottar har prestert å servere på sin facebookside. Utsagn som peker i retning pedofili, hvorav det påstås å “være ok siden Radioresepsjonen har servert dem før dem…” En viss komikerdame vil så gjerne være en av gutta, og bommer grasalt i sine desperate forsøk på å påstå at dette er ok siden det er “gæmle vitsær”…

Siden Lotte Hoel har tatt sitt samfunnsansvar ved å banke i bordet hva angår disse forferdelige utsagnene påstått kalt vitser, har hun mottatt mobbende meldinger og kommentarer fra medlemmer av mannegruppa Ottar. De er for grove til at jeg vil skrive dem her.

For sitt ivrige engasjement i debatten omkring det å ikke frata barn sine fedre, har hun også fått pes. 

Til sammen har det nå blitt 19 anmeldelser.

Slik går det hver gang en kvinne stikker hodet sitt frem og sier fra om hva hun mener og synser. Vi har sett det i politikken. Vi har sett det i næringslivet. Nå ser vi det også hver gang en kvinne fra bloggverden uttaler seg videre i mediajungelen. 

Dere ser kvinnekroppen i bladhyllene. Den er naken, og det er der den hører hjemme, hva? I hyller det mannekropper ikke engang utgjør en hel prosent. 

Warning: Jeg skal banne:

Ikke faen. 

Ikke i helvette om jeg noensinne kommer til å godta denne urettferdige objektiviseringen dere forsøker å presse oss inn i!

Jeg er så stygg jeg bare vil, akkurat når jeg vil! 

Watch me!!   :
 

Damer som Lotte Hoel er altfor smarte for dere. Det er ikke slik at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Jeg har pratet med Lotte, hun er en av de skarpeste knivene i skuffen, vet dere. Og det helt på vidda er, at i en debatt mellom Lotte og gruppa Ottar, kommer ikke Ottar-representanten forberedt nok til å deale med de grovt mobbende trakasserende meldingene hun har mottatt av administratorens medlemmer. 

Nok om det. Det er tydelig at her er det Lotte som vinner, uansett. 

Hun har en annen kamp hun kjemper. Av personlige grunner står hun opp for barna, og det faktum at de har krav på sine fedre.

Dette er en jobb jeg selv mener jeg har å gjøre som kvinne. 

Man står i et brudd, og midt imellom står små uskyldige spirer og ser på. De vokser og gror. Får ting med seg.

Så hva gjør jeg da den dagen det kommer ei ny dame inn i bildet?  

Vel. Kan jeg ikke få bli glad i henne også, da? Kan jeg ikke få dele dette nye mennesket med barna mine? Er det ikke ok at jeg prøver å bli god venn med den dama som også skal være som en slags mamma for gutta mine? Kan hun ikke få lov til å stole på at jeg bare ønsker henne godt, og at barna mine også trenger henne? Jovisst. Jeg har møtt ei før, jeg, som var inn i bildet. Hun rakk ikke å møte barna mine. Men henne og jeg kom så godt overens at vi fortsatt har kontakt den dag i dag.

Lotte, jeg er faktisk veldig enig med deg. Jeg også forstår det faktum at noen ganger kan et foreldresamarbeid være umulig. Jeg kjenner ei som virkelig har prøvd, men som bare møter sykelig motstand. Vel. Da har hun prøvd.

Man må legge sine følelser til side. Fokusere på det positive hos barnas far. Jeg har vokst opp som ei ekte pappajente, og jeg vet at mine sønner har like mye bruk for pappan sin som for mamman sin. 

La oss se likestilling i dette også.

Jeg er feminist, og mener at alle som vil at kvinner skal ha stemmerett, er feminist.

Men en ekte feminist, i mine øyne, er ikke bare ei som skviser til i front, ved et rumpedask. 

En ekte feminist, ser likestillingen fra den andre siden også.

Pappan til mine barn er like viktig som meg. Ikke? Vel, vi har TESTA DET. Og da mener jeg skikkelig måttet testa det. Jeg var syk, og kunne ikke ta meg av min førstefødte. Det ble pappan som tok seg mest av ham den første tiden, og sorry folks, men vi har gode dokumentasjoner på at en pappa duger i minst like stor grad som en mamma. Vi er beviset på en av sidene ved Lotte Hoel’s sak. 

Jeg kommer ikke til å sitte å se på at Lotte tar alle disse kampene alene. Vi er damer, og ekte damer støtter hverandre. Gruppa Ottar… (sorry men jeg har vansker med å kalle dere “manne”-gruppa Ottar..) , dere skal vite at det å få meldinger fra dere om at vi som damer er “For stygge til å…”, rett og slett er for kompliment å regne fra sånne som dere. 

Når begynte dere å TRO, at sånne som Lotte og jeg, er her for å være “søte/pene/vakre” for dere? 

Når vrengte det seg så inn i bjørkeskogen oppi topplokkene deres, i den grad at dere begynte å faktisk tro like mye på at VI DAMER er objekter dere skal studere, som på julenissen?

Hvordan har det seg, at dere virkelig tror, at damer som oss, ikke faktisk fatter at dette dreier seg om mindreverdighetskomplekser i ordets rette forstand, lengre nede i sjiktene…?

Det er trist for sånne som disse, Lotte, å plutselig måtte innse at: THEM WOMEN GOT A BRAIN, AND IT AINT IN PAIN!

Så! Gratulerer med dagen, ALLE KVINNER! Det er så mye mer jeg kunne skrevet om. Men vi behøver ikke EN DAG I ÅRET å skrive omkring kvinner, likestilling, likelønn og alle tenkelige vinklinger, hva? Vi kan stikke de akkurat passe fine hodene våre ut i media akkurat når vi vil, både for å skrive og snakke…!

 Tusen takk, Lotte Hoel, som viser deg å være slik en tøff KVINNE!

Les bloggen hennes http://m.lottehoel.blogg.no/  , og hei på ei som taler for deg!