Endelig! Etter altfor travle uker, fikk jeg tid til å gjennomføre en real joggetur. For meg er work out rene festen. Det betyr at hodet mitt "begynner å funke igjen". Det er bensin til meg som en eneste stor hestekraft. Næring til kreativiteten.
"Brain pain" er en hjerne i lidelse som trenger seg en luftetur eller en runde aerobic. Lidelsen går ut på stillestående og manglende kreativ flyt.
Hvordan skrive som i WRITE, med en hjerne som har gått i vinterhi og driver dvaledank?
Hvordan bruke hue, når hjernen har snue..?
Ja, si det. Si det…
Jeg hadde hele forbanna dagen på meg. Even var hos pappan sin og Mathias.på skolen. Det var bare å rocke seg ut, hva? Nei sove en time først..
1 time ble selvfølgelig til 4! Det er jo dette som skjer når en sliten alenemor har fritid og skal "hvile litt". Bare "bittelitt"..
Ja, jeg greide nesten å sovne av til selveste joggeturen min! Men jeg hadde litt goodwill å gå på siden jeg hadde vært cool og sagt ja til å flytte to samværsdager denne uka, samt la Tore få en dag av vinterferien. Så superpappan gikk med på å la meg jogge ferdig før jeg skulle ta imot Even igjen.
Nå har hue mitt fått dopet sitt: nemlig endorfiner, friskluft og energiflyt, som fyller meg med deilige vibber og frysninger i hodebunnen. Jeg jogga langt og intenst, og i skarpe oppoverbakker. Det er duket for resten av uka, og humøret er dedinitivt ready for the weekend!
Nei jeg trenger ikke "stikke til Køben". Alt jeg behøver er trening, høy puls og endorfinparty!
