Tenk at de tre forferdelige månedene er over nå….
“Jeg kommer tilbake om tre måneder, uti februar..” Sa Dianellys, og dro til sitt varme hjemland Cuba.
Det var litt sånn det “dødt” i gården her. Merket det hver gang jeg entret den felles gårdsplassen. Her er andre trivelige naboer også, ….men rett ved siden av her var jeg blitt vant med Diva Dianelys og de tre herlige barna hennes.
Kremt. Barna ja… de to eldste på 15 og 16 år lurte meg trill rundt to ganger mens mamma var på Cuba.
“Jeg har bursdag..” sa sønnen, da dundrende bass røpet hjemme alene festen. Jeg gikk over med en skinkegrateng til bursdagsgave, og sa de måtte kose seg.
“Fikk lov av mamma!”
“Ok”
“Jeg har noen venner på besøk..” sa den søte dattra hennes noen uker senere. Jeg gikk over med en godteripose og ba henne si fra om de trengte mat eller noe..
“Fikk lov av mamma!”
“Okayy…”
De hadde ikke bursdag. Men det hadde ikke jeg heller for 20 år siden. Jeg ler og kaller dem søte rakkarunger, mens Dianelys har hatt en del å rydde opp i sitt rekkehus etter hun kom hjem.
Det betyr ikke noe. Det eneste som betyr noe er at hun ER FOR POKKER HJEMME NÅ! Jeg har savna henne, og nå begynner moroa. Vi bodde i samme streeten for 15 år siden. Etter det har vi begge vært utsatt for både bygdadyr og bygdadyrets trollvenner i den mørke mørke skogen.
Så havnet vi her på lykketoppen da. Som to gode naboer som har fått pratet og funnet tilbake til et gammelt vennskap som ingen skal få ødelegge med falske rykter og dårlig bygdadyrånde.
Hun er amazing. Og i kveld feirer vi at hun er HJEMME IGJEN, at vi har ambisjoner og supersupre planer for futurama, og at vi er PRETTY DAMNED HAPPY!
Dianelys. Vennen. Hev deg over med din styrke. Du vet hva jeg mener. Sannheten kjenner VI, and we shall rock!
Bare vær deg selv du, kjære nabo, du er mer enn bra nok AKKURAT som du er 😙
