1 år og 4 måneder hos mamman sin

Kjære nette lille gode søte nuskete sjarmisen.

This goes out to little brother.

 

 

Goklompen til mamman sin, hvis du bare visste hvordan jeg føler det i magen min hver gang jeg ser på deg…

Jeg prøver å være cool nok mamma for deg lillevenn, men jeg er ikke i nærheten av så cool og tøff som deg. Nå er du 1 år og 4 måneder. 1 år og 4 måneder hvor du bare har sovet i samme rom som mamman din. Ekspertene sier at du ikke trenger å utsettes for noe annet heller,  hvis det ikke er nødvendig, før du er 3 år. 

Dette sitter dypt. Jeg sover nesten hele dagen de dagene du er hos pappan din. Han mener jeg er sliten nå. Snille, gode pappan står klar med et trygt og godt hjem, og har lenge ønsket å ha deg på overnatting der alene.

Lille nette vennen, for meg er du skjørere enn porselen. Jeg bar deg i magen min i nesten 9 måneder, og ba takkebønn hver eneste kveld for at du fortsatt var der. At dagen hadde gått bra. På barselavdelingen knyttet vi oss veldig til hverandre, du og jeg, sønnen min. 

Ok, så er jeg kanskje mer sliten enn jeg merker selv. Men jeg er så innmari innmari glad i deg. Hva om kvelden bringer sår gråt for deg, og mamma ikke er der? Hva om dette gjør deg redd og mindre enn liten du er? 

Nei. Så sliten er jeg ikke enda, at vi absolutt må gjennomføre overnatting uten mamman din. Hvorfor skal du måtte prøve det, bare for å prøve det. Fordi de voksne er nysgjerrig på om det går bra?

Jeg sov hele dagen i dag. Igjen. Mens du koste deg på samvær hos pappa. Vel, så gjorde jeg det da. Alt for deg lille venn. Og nå kommer kvelden. Den er hellig. Rutinert vet du hva som skal skje da. Du skal hjem til mamma. Få kveldsstell og kos. Se litt i ei bok. Og bysse lalle.

Jeg tåler å sove bort et par dager i måneden, lille hjerte. Men jeg tåler ikke tanken på at du får det trasig uten at jeg kan trøste deg på et helt døgn. 

Jeg tåler at enkelte er kritisk innstilt til at jeg er slik ei hønemor. Men jeg tåler ikke at du våkner på natta uten at mamma er der så du kan roe deg ned på ei kjent brystkasse.

Jeg tåler å være sliten for deg, uskyldige lille gogutten min. Ække sååå sliten vettu, som sååå innmari mye jeg er GLAD I DEG.

Vi står stødige her for deg, både mamma og pappa. Mamma på sin måte, og pappa på sin måte. En vakker dag skal du overnatte annenhver helg hos denne snille pappan din. Jeg gleder meg til å senke skuldrene, vel vitende om at du den dagen er en stor gutt, klar for å utvide horisonten. Inntil da er det alltid koselig med kveldsstell og bitteliten kropp i babysenga nedom senga mi. 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg