Noen dager er tøffere enn andre. Samme hvor sabla lykkelig man er. Hvor forbanna positivt man tenker, eller hvordan man alltid smiler. Smiler, ikke for å holde fasade, men fordi man en gang i tiden leste at dersom man smiler, lurer man hjerner (*skulle stå hjerneN der, men..) til å tro at man er LYKKELIG.
Samma samma sssamma how much you do it, og tolk det som du vil, så vil det innimellom renne tårer fra de glinsende øynene dine. Som vil etterlate den tynne huden under triste pupiller, salt og tørr som faen.
Du vil trenge en dusj. Og der kan du gråte mer. Med vilje. For å få ut det som gjemmer seg langt der inne i gamle kister.
Du vil kjenne det river i de mellom-menneskelige relasjonene, uten at du kan fatte hvorfor. Du klarte deg jo fint før du ble kjent med dem.. Hvorfor blir du så innmari glad i dem, at du kjenner det der du står under rennende vann. At halsen er sår, stemmen hes, og noe mørkt har flyttet inn i brystkassa di..
Så prater du om det, med vått hår og krem under øynene. Kjenner lag på lag letter, og dere ler litt sammen av det hele.
En liten prat med ei venninne på telefonene etterpå, er prikken over i’en. Nå synger fuglene igjen. Ingen har daua, og alt gikk bra. Håret tørker, og brystkassa kjennes mild og god over et hjerte i normal rytme.
It’s love. And love hurts.
Men jeg er ikke som alle andre. Jeg har følelser som strekker seg over land og strand. Alt som kjennes i tanker og følelser, må ganges med 10. Jeg blir mer irritert, tristere, gladere, reddere… mer intuitiv.
Samme hvor frisk jeg er, hvor riktig lithium er for meg, må jeg leve etter dette.
Jeg henter det fram etter åtte om kvelden. For da sover barna. Før det er jeg en skuespiller, ovenfor to søte små som trenger mamman sin rolig og avslappet. Dere tar et glass vin. Jeg henter frem forbipolene. Rydder, vasker, designer kåken, gråter, sipper, ler høyerer og diskuterer. Slipper løs en skrue eller to..
Jeg føler sånn! Det er så intenst! Og jeg er så sterk, men samtidig så utsatt. Siden jeg …føler sånn!
Flott skrevet! Og det er virkelig sant! Noen dager er tøffe samme hva! Men det er godt å sette ord på det<3 stor klem til flotte deg:)
Fint at du slipper løs deg selv innimellom. Jeg tok meg også sammen når jeg hadde små barn. Men nå gjør jeg ikke det lenger. Nå bare tar jeg’n helt ut! Og det funker så fint.
Det merkelige er at jeg drakk mer når jeg “tok meg sammen” enn når jeg slapp meg totalt fri.
tankenemine67: Oi så inspirerende en kommentar. Hvorfor ikke.. Ka du beskrive mer hvordan du slipper deg helt løs?
missmommy.blogg.no: Takk og klem til deg. Ja det nytter ikke å prøve å være noen slags positiv Pollyanna. Naturlige nedturer vil balansere det hele.
Nei foerst og fremst saa er det (sorry de teite bokstavene, men jeg er i England) aa gaa paa fylla. Og da mener jeg skikkelig paa fylla. Drikker roedvin og kjenner at jeg skuer langt inn i evigheten som om jeg gikk paa LSD. Det er fint. Jeg foeler at jeg driver hjernedestruksjon. Jeg fjerner gamle moenstre og hemninger og den slags. Ting blir klare. Dumhet gjoer deg klok om du forstaar.
Noen ganger ser vi ikke skogen for bare traer. Og da hjelper det med fyll.
Men saa proever jeg aa dra det jeg opplever, tenker, blogger, osv. med meg over i edru tilstand. Og det funker. Saa slik slipper jeg meg loes.
Vi mennesker har tilgang til verdens beste loesemiddel. Det er lovlig og lett tilgjengelig og kan ikke anbefales for mye. En fyllekule er veldig lurt innimellom. For det handler om aa bli kjent med seg selv. Hva er det som ligger og “lurer” under overflaten?
Naar du gaar paa fylla saa kommer dette enkle ut. For vi mennesker er ofte for fancy for oss selv. Jeg bodde i to aar og vantrivdes enormt. Skjoente ikke at jeg bare var ensom. Osv.
Jaja. Dette ble en voldsom kommentar. Haaper det ga litt mening.
tankenemine67: Skal innrømme at jeg ler litt nå, for denne kommentaren var på mange måter litt søt. Akkurat som venninnene mine når de er fulle. Selv slipper jeg meg skikkelig løs på “koffein-kjøret” i blant. You should c me! I rule mye coffee world..