2 netter. Om to netter skal jeg reise ut i hardt vær igjen, sammen med nok en tøff mann.
Det kommer til å vri seg i mitt forbipolene hjerte.
Denne gangen skal det ikke handle om mobbing. Kanskje litt, det vet jeg ikke enda, men i såfall i mye mindre fokus enn “Den åpne kisten: en sann historie om mobbing”.
Vi skal reise tilbake et langt liv, for så å dra helt hit igjen. Og vi skal gjennom forferdelig heavy weather.
Også denne mannen overlevde. Ja, tenk, han gjorde det.
Ta godt og vel i mot den neste sanne historien: torsdag, om en kunstner’s tunge fortid.
6 kommentarer
Skjønne,skjønne du.
Tusen takk for alt og alle du deler,men husk å ikke “miste”dæ sjøl på veien.
Det e lett å gå sæ litt vill i en jungel av vonde minner,lett å miste litt fotfeste.
Pust dypt,skriv og formidle,men ikke på bekostning av dæ sjøl.
Suss på næsa
luftebobbla: Takk. Men jeg er ikke slik, jeg skjønner du. Dess mer jeg skriver, dess flere biter detter på plass inni meg. Og det er også derfor jeg tar positive bloggervjuer med komikere og andre kjendistasser innimellom. Man må pakke det alvorlige inn i humor.
Så bra,det like æ å hør.
Heie på dæ <3
Hedda: Tusenmillioner takk
luftebobbla: Ja ord og setninger er mat for meg hehe