Tittei og god aften kjære lesere. 

Som dere vet så inderlig godt og velmotakende, er dette en original blogg der jeg innimellom skrive dypt berørende og sanne historier. Både hva angår meg selv og andre. Det kan være heftig tåredryppende å lese noen ganger. Som dere også vet, pakker jeg det pent inn i humorinnlegg blant alle de publiseringene som preges av mer alvorlig grad. Dette får jeg fin hjelp til av Norge’s godhjertede komikere. 

I kveld skal dere få hilse på Nummis og Rønneberg. 

Kom la meg ta deg med til byen min, byen min!

 

 

Jeg venter inne på NORD universitet trafikklærerutdanningen i Stjørdal, sammen med et kamerateam som jeg bare må rose opp i skyene.

…og klumser det til med en gang, i det jeg skal forklare fine Sandra Jebsen at bloggen min er så uglamorøs at jeg tenker å skrive backstage. Ta bilde av henne også, skjønner dere? Og der kom ut slik: “Kainn æ ta bilde av dæ også? For bloggem min e itj så glammorøs chu…”

Sorry, Sandra, du er GLAM pow wow. Men det er ikke jeg serru..

Regissør Finn Erik Rognan kommer ned trappen, mens han gestikulerer veiledende. 

Karine Fosser setter opp kameraet sitt. Det skal filmes intro i et innslag fra skolen, og Thomas og Harald er rett rundt hjørnet. 

Det er en munter stemning, og jeg benytter anledningen til å skryte av TV2. Jeg forteller Sandra hvordan jeg alltid blir tatt godt imot og behandlet bra av de som jobber for TVkanalen.

 

 

Så kommer Norges to fredagshelter inn døren, smilende og imøtekommende. 

Etter noen aloties, spør jeg: “Jepp, skal vi ta oss en prat da, Thomas og Harald?”

-“Javisst!” Smiler Harald. -“Hvor vil du ha oss?”

-“Her borte..” svarer jeg, og fortsetter mens jeg småløper mot et bord :”Dere har det travelt! Kom så jogger vi!” 

Jeg aner ikke om de jogget, for jeg har ikke de øynene i nakken jeg gjerne skulle hatt. Men jeg regner med at de ruslet etter, de 5 metrene bort til boret.

Vi setter oss ned for en prat.

-“Harald, er barseltiden over nå eller?”

-“Ja, nå er han fylt 1 år, stor gutt. Han skulle egentlig være med oss hit. Men så ble han syk, og kunne ikke være med likevel.”

En hyggelig og åpenhjertelig Rønneberg forteller om at nå, nå er han virkelig en pappa som savner sønnen sin. Det er ikke lett å være borte fra sin solstråle, og han gleder seg veldig til å få holde lille Ludvig i armene sine igjen. 

Når du leser dette, Harald; jeg tror du er sabla god far.

-“Ja, Nummis, hva har dere gjort her på Stjørdal hittil?”

-“Vi har kjørt tog faktisk.” Sier Thomas, og ler.

Vi prater litt om Kimen Kulturhus, der de skal spille inn Senkveld i morgen Onsdag, og jeg tipser de om fritidsklubben Carbon, og ungdommene der. Forteller dem at jeg nylig skrev en reportasje om klubben, og at det var vanskelig å rive seg løs derfra. 

Det er knapt med tid, og bare å skynde seg å fyre løs det siste spørsmålet:

“-Vel… ehh… altså.” Jeg ser ned, og prøver å spørre så ydmykt som overhodet mulig. 

-“Kremt. Nå er nok jeg for gammel til å være noe slags fan da, men ….dersom dere får besøk av han derre Justin. Han Bieber. Får jeg et lite bloggervju da?”

De ler, og jeg ler.

Harald sier:”Dersom du fortsetter å utvikle den bloggen din videre nå, så kaaanskje..”

Thomas: “Men de er siiiinsykt vanskelig å få tak i, disse stjernene altså.”

Jeg tenker: Ikke for forbipolene

Jeg sier: “JaaaAa, dEt kan jeg tenke meg altså!”

De er intens trivelige. Å se dem på skjermen er hyggelig. Men å treffe Nummis og Rønneberg i virkeligheten, er tusen ganger koseligere. Og man kan saktens undre seg over hvordan i alle dager de greier å være så morsomme, og samtidig så høflige og greie.

Ja, vi er heldige her til ytringsfridde lands, som har alle disse digge komikerene å trykke dypt nedi hjarterota..

 

Takk for praten, karer, YOU ROCK!

 

Hva i granskaueste Trøndelageste Stjørdal er det Thomas og Harald driver med her sammen med Hilde Kjelsrud ved trafikklærerutdanningen i Stjørdal? Må de undervise? Snakke Trønder? Fortelle bartevitser?

Følg med på Senkveld i morgen, så får du se 😉