Nå er vi mette, ikke sant?

Jeg mener… Mette.   …ikke som i Marit, men  M E T T E. Ikke bare av PinneRibbeSurkålSintkålOgGladkål pluss FettSukkerSalt, men METTE av DETTE: JUL! Vi er mette av -j-u-l-   …her i gården jaffal.

Likevel skal dere få julaften-story’n våres, okay:

Vi begynner med slutten. Her ligger jeg som en annen Pink Blogger, og digger. Digger digger digger massasjeputa jeg fikk av morra mi. Det var så snilt det, mamma. Noe skjedde etter 5 minutter på den puta. Jeg ble treeegere.

 

Mathias brydde seg ikke særlig om hu pia her i fjor. Syntes det var teit med både aske og pott. Men i år. I år forelsket han seg tydeligvis heftig og begeistret i henne, og vi måtte minne han på flere ganger at han ikke måtte titte så nærme TV’n. …det hjalp ikke. Askepott måtte visst studeres nøye i år.

Superpappa Tore var på plass, og sammen lagde vi en trivelig og, seff, alkoholFRI julaften for KIDSA. ….menne.. maten kan jeg nok ikke ta særlig kred for. Det var mer “Nå har je vaska gølve, (men itte børi ved), så du får stå på kjøket, og hygge deg i fred. Neivisstsann, je skrelte potitan! Faktisk ganske typisk at andre lager mat på kjøkkenet mitt her..  bør jeg ta hintet,  maby baby?

 

Når sant skal sies, så ble jeg ikke mett. Jeg var for spent på at nissen skulle komme. Pluss at lille Even plutselig befant seg i alle tiders trassaldre, all at the same time, ved julemiddagsbordet. Jeje, gøy lell.

Hips ved juletella. No no my hips don’t lie, curves and big booties are all in ya. Som jeg skrev om tidligere: jeg kjøper ikke diettene deres, ukeblader 😉

Happybaby Christmas shady

Mamma bor rett nedi her. Hun og min mormor Alfhild, feiret julaften sammen der i år. Men, som i fjor, tok mamma seg tid til å leke nisse.

Vi avtalte tidspunkt, og etter julematen var inntatt, fant jeg henne ute på gårdsplassen. Hun var utkledd som nissefar, og stod i vinkel ved bilen, i et trillende latteranfall.

For jeg har noen herlige naboer fra Somalia, som har muslimsk tro. Disse stod der ute på gårdsplassen i det nissen kom kjørende og parkerte utenfor her. Mamma hadde akkurat greid å kjøre helt opp hit som nissefar, uten at noen ferska han/henne. Til h*n kom hit. Det var lite vi kunne si for å forklare naboene. Fikk ikke til å forklare noe heller. Bare stod der og lo. 

Jeg vet av erfaring hvordan det er å få latterkrampe før man skal gå inn utkledd som nissefant. Bare at da var det snø, og jeg ramla oppi den. Det var utenfor mamma’s hus, og jeg brukte flere minutter på å klare å dempe hysteriske lattertokter, før jeg gikk inn og HO HO’a til tantebarn Aron. 


Her ser dere Mathias akkurat i det det går opp for han at mormor er nissefar. Inntil dette øyeblikket var han livredd, stakkar. Det var fælest for stakkar lille Even…

 

Takk for en knall julefeiring gutta boyz og mormor. Nå-er-vi-Mette-, ikke sant Marit? Skikkelig norskete julestuggu-mette, og møkka lei av fargen RØD. Vi har priskriget oss gjennom trange butikker, stått og trippet i lange køer, juleboarderlinet oss på flaue dansegulv, og lagt på oss 3 kilo hver. 

Ja vi er mette av dette nå, og klare som tusenvis av sprekkeferdige egg, for nyttår og forsetter, vinter som glir over i vår med smeltende snø og lysere dager. Blomster som titter frem og..  ….men hey, de gjør jo det allerede, hva? Røde roser og blå fioler?

Og hey, jeg bare antok, men det gjelder ikke meg; jeg har ikke stressa mot lange køre i butikker og sånnt i år. Og de tre julebordene jeg deltok i, var edrue for min del. Langt fra juleboarderlinede. Og jeg som har en liten ettåring å løpe etter, glemmer å spise, så jeg har ikke lagt på meg de tre julekiloene. Formene mine henger på lell de. 

Og jeg har ingen nyttårsforsetter som går ut på å slanke bort de formene. Hvordan skal det gå til? Sager man av hoftene? Nei de bare er sånn de, og de skal få være i fred. 

Men jeg er M E T T. Mett av julesangevirvar i salgsdesperate butikker. Mett av rundvask fordelt på 3 etg. Mett av julerødt og stressetistressa folketifolksomt der ute i den glade glade jula…

I dag dro Tore og Mathias til Tore’s hus, og Even og jeg gikk ned til hun julenissen. Mamma. Mormora herself, og mormor-og-oldemor Alfhild. Vi spiste oss mette, og møtte søskenbarn som kom innom. Trivelige, koselige søskenbarn. Min fine tante Brit har gjort en fabelaktig god jobb, de tre ungdommene er eksellente.

Vel hjemme igjen, la jeg ned Even til å sove. Slo av lyden på telefonen og la den på lading i gangen. Så titta jeg på filmen “Butleren” på TV2, i fred, ro og harmoni. En hel film har ikke filmnerden sett siden Even kom til verden for 1 år og 3 mnd siden. Og jeg nøt det. Gråt litt, lo litt, og feiret 1.juledag’s peace på min egen måte. 

“…så når lysan tennes, og jula e her, ….send en tanke te mæ og aill sammen som går, alein gjennom gata kvar ei jul, kvart et år…” (hentet fra teksten til låta “Kan du sjå mæ” av Stjørdal Band Aid)

Jeg flytter aldri fokus fra det rørende, midterste, viktigste. Hverken før eller etter julaften. Aldri. Jeg ser dem, de som ikke har noen å feire jul med, hjemløse, ensomme, rusmisbrukere, alkoholikere…. , og hjertet mitt hamrer for EN eneste drøm: Å kunne tilby dem en drømmejulefeiring på et svært slott, med digg mat, julemusikk, plenty gaver, herskapelig overnatting hele romjula, og påfølgende nyttårsfeiring. 

Først DA, blir det skikkelig jul i hjertet mitt..

4 kommentarer
    1. Høres ut som om dere har kost dere ja :)) Mette ja… hmmm.. her har vi flydd rund på mangen flotte julebesøk i 4 dager, 5 med der vi skal i dag… Så skal bli litt godt å lande igjen.. 🙂 Og med god samvittighet for at alle de eldre er besøkt og familien har sett oss alle :p Kos dere videre :))

    2. malich: Ja hehe, vi skal på ny julesammenkomst igjen i dag. Alle tre babyene skal samles med sine familier hjemme hos mamma. Nå skal jeg inn på bloggen din og lese

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg