Vi advarer mot sterke bilder i dette innlegget.

“…aldri poza noe inne på bloggen sin, hu derre forbipolene..” Nei det stemmer, og i kveld fant vi ut hvorfor!

Min anonyme godterijulebord-venninne og jeg pratet om alt mellom univers, space, himmel og jord, i kveld. Om politikk og om hvordan vi alle er en liten fjert her i det store hele. Akkurat vi er iallefall døkkfjerts, fant vi ut. For vi er så langt unna døkkfeises som over himmelen mulig. Så begynte vi å prate om hvordan jeg ikke har tatt noe særlig til poseringsbilder til bloggen. Og om jeg i det hele tatt kunne få til å posere pinkypink døkki døkk. Vi fikk prøve da. Og her er det tragiske resultatet:

 

Jeg prøvde alle mulige slags positurer. Men det førte bare med seg klæbb og babb. Sorry antrekket altså, jeg var på vei til å skifte til ære for fotografinnen. Men det ble med et skritt, så fant jeg ut at jeg ikke gadd. Denne nissebuksa er jo så deilig.

 

Her begynte vi å gi opp.

 

Her ga vi opp.

 

Så prøvde vi dette. Beklager. 

 

Siste krampeaktige forsøk. Liggende diva på sofaen, måtte vel fønke? Eller?

Og nå vet jeg at jeg ser ut som jeg har livstruende, alvorlige smerter når jeg har latterkrampe. Huff..

 

…og at jeg kan falle ned av mer eller mindre små/store høyder under slike flireanfall.

Rett og slett. 

 

Jepp. Så vet vi det. Forbipolene er ei klumsete, rar jenteaktig dame på nærmere 40 enn 30, som definitivt ALDRI igjen bør forsøke å posere! Under noen som helst omstendigheter.

 

….til slutt fant vi ut at jeg iallefall kunne forsøke et slikt Dollytryne:

 

Ingen døkkfjert bør wanna be a young døkkfeis. Ordet døkkfeis fantes ikke da de mer anonyme, brevskrivende døkkfjertene vokste opp. Uten internett, bare myggnetting og edderkoppnett. 

 

Men… vil dere se rumpa mi da, iallefall?

 

 

Ok, her er den. Jeg kjøpte den i Trondheim for noen og tyve kroner. Og, jeg må innrømme, at jeg aldri har kjøpt ei rumpe for så å klistre den på veggen. Før nå. Anbefales. Se, bra ikke sant? My sebra ass, rules!