Litt sminkede og halvredigerte fakta om hu derre forbipolena. My selfie, that is.
1. Jeg er ei dame som blir innmari glad i barna mine, vennene mine, slekta mi, familien min, barna til alle disse, og alle over hele verden som vekker min sympati. Slik har det alltid vært. Oversosial@blablabla.ænno-nej.comcom
2. Jeg har endelig, etter 20 år siden sist, skrevet en reportasje for lokalavisa. Dette er virkelig noe av det aller beste jeg vet. Det gir meg mye å skrive, ja det former hele meg å få bruke ord og grammatikk på min egen måte. Innen journalistikk har jeg mye å lære, og jeg akter å være den svampen som suger den lærdommen til seg. This time I’m ready. Words, my friend. Words.
3. Jeg er verdens aller beste mamma for barna mine. Min selvtillit som mor er per dags dato meget høy. Og pappan dems, er verdens aller beste pappa for dem. Livet har gitt oss høy utdannelse innen omsorg for våre søte små.
4. Jeg har utviklet de sterke, intuitive evnene som jeg mener vi alle er i besittelse av langt der inne, og går og ruger på et originalt blogginnlegg om dette. (Nånei, copycat, ikke prøv deg. Akkurat denne kan du ikke kopiere)
5. Ja, det er sant at jeg hadde en copycat her inne i bloggverdenen. Denne la ut innlegg omhandlende akkurat hva jeg la ut, en periode i sommer. Noen ganger med nesten samme overskrift. Blogg.no var ikke langt unna å engasjere seg i det. Men denne bloggeren skjerpet seg i det jeg begynte å blogge litt mindre. Da måtte vedkommende begynne å finne opp sine egne greier, og det ble mindre stressende for meg. Jeg er ikke her for å kjøre konkurranse mot bloggdagbøker og usanne overskrifter. I’m here to write, not to fight. Så jeg koser meg med å skrive færre innlegg med mer tyngde, for tiden. I fred og ro for kopierende katter.
6. En av de sangtekstene jeg har skrevet her inne på bloggen min, som jeg er aller mest fornøyd med, heter “Copycat”.
7. Jeg liker ikke oppmerksomhet, men jeg gir blaffen i det. Som da jeg hadde knallrødt hår, likt rødt lys. Glemte det, og kunne ikke fatte hvorfor folk glodde. Var det søl rundt munnen min? Hadde noen sluppet en fjert og ville skylde på meg i all stillhet? Kroppspråk i ansvarsfraskrivelse er ikke pent.. Var jumper’n min på vranga? Eller? ….10 minutter senere, inne på en offentlig do, foran speilet: “Ååååja, æ har jo selvlysende hår. Hoho. Humre. Derfor det gloddes ja…”
8.Jeg mener at sinnsykdom gjør deg smartere på sikt. Fordi man havner utenfor denne verden i tankene på mange måter, og bruker deler av hjernen man ellers ikke ville brukt. Innsikt på en ny måte. Hvis man velger å overleve, vil de friske årene bli meget mer intellegente enn før.
9. Jeg vil fikse på puppene. Men ikke som du tror. De er store og tunge, og skuldrene mine vil bli vonde med årene. Puppene mine er ikke her for å behage andre enn meg, derfor vil jeg redusere dem dithen at jeg ikke plages med dem. Brystreduksjon? Ja takk! Har snakket med legen om det, og jeg er klar for mindre pupper enn naturen ville gi meg. Ingenting er sikkert enda, men jeg håper.
10. Jeg vet akkurat hvem i livet mitt jeg kan stole på, og omvendt. Som de fleste andre velger jeg å innen visse relasjoner forholde meg til småfalske folk. Noen av disse vet at jeg vet. Noen vet ikke at jeg vet. Det snakkes bakom der, og jeg vet akkurat hvem som piper høyest. Jeg synes de er litt søte. Arti at de tror at pipene deres i det hele tatt utgjør noen betydning i mitt liv. Falske folk inspirerer meg. For når jeg er til stede, øver jeg opp min intuisjon på dem. Jeg snakker med dem også. Og de kan få inntrykk av at jeg betror meg til dem, mens jeg i virkeligheten kun deler småspiselig stuff. Som jeg senere får servert andre steder i store porsjoner. Hehe.
Jepp. Det var mine svar på egne “spørsmål”. Beklager at jeg ikke at spurt dere om en “spørsmålsrunde” enda, i løpet av min halvårskarriere som blogger. De fleste andre bloggere har jo gjort det. Men sannheten er at jeg er realist. Og i realiteten kommer det jo sikkert inn bare 3 spørsmål. For ærlig talt; sååå interessant er jeg nok ikke at det vil regne spørsmål over bloggerhuet mitt her jeg foreløpig blogger mest lokalt. Og derfor er det, at jeg også liker å blogge om litt andre ting enn bare meg, meg selv og jeg.
Hilsen meg selfie 😉
