Knall, fall og juleball!

Det var sånn en fin dag for en joggetur sammen med vakre kong vinter.

Tore hadde samvær med Even hjemme hos meg, og jeg varmet opp på strødde veier.

Bare isete, strødde veier, og jeg.

 

Jeg kom meg helberget hjem, tross kong vinter’s kvasse is og glatte veier.

 

Så hvorfor har jeg da et sånnt stort svartmerke en eller annen plass på kroppen?

Og denne hovne nesa.. Som om ikke den var ufin nok fra før.. Why? Whyy..??

 

Vel. Det er ikke så lang story. Det er egentlig en forbanna kort historie! Vi hadde både et viktig møte og Mathias sitt skolejuleball i Hommelvik, å rekke. Så etter joggeturen ble styrketreningen kjapt unnagjort, før jeg gikk i gang med å dusje meg før det halvlange deilige badet jeg aktet å endelig få gjennomført før timeplanen ble pløyd for ettermiddagen.

Ja, for man må jo dusje og vaske seg før et bad, synes jeg. Kjapt som fy, ikke sant? Yeah.. Jeg tente på masse lys i alle mulige slags glasslysholdere, slukket lyset, satte på badespotifylista, og riktig hev meg oppi badekaret for å dusje. Ting er glatt, og jeg mista ansiktsvasken på gulvet. Ja, ting er virkelig glatt, og jeg datt. Datt på en sånn måte at jeg ikke aner hvordan det hadde sett ut, dersom jeg, som jeg så gjerne skulle, hadde sett meg selv falle.

Med nesa slengende mot kanten, føtter og hender hit og dit, for til slutt å ende opp som noe slags knøvla greier. Ååå så sinna! Nordleningen i meg freste og bantes. Tore kom løpende, Tore lo, jeg lo, og jeg bantes. Der jeg satt fast på gulvet, blødende mellom glassbråt. SKULLE jeg GJENNOMFØRE det forbanna BADET!

 

Vi ble uansett forsinka, selv om det ikke var pgr av badekaret mitt. Jeg løp inn i butikken og handlet det vi skulle ha med til skolen av mat, drikke, pappfat og sånnt, mens Tore og gutta hentet finklær til Mathias. Streeeess, men hipp hurra: vi rakk det! Mathias fikk akkurat joina køa med 1.klassebarna, og vi rakk akkurat å skynde oss bort til de andre foreldrene i Amfiet på skolen. Vi rakk å se og høre nydelig sang og polognese. Fra våre fine og stolte skolebarn.

 

Even er jo sosial som alltid han da. Får seg venner overalt. Som regel bittelitt skeptisk også først. Hvilket jo normalt er. Men i kveld slo han til altså, og skrudde på babysjarmen sin…

Guttene mine, som er så innmari flinke begge to. Til huteste h… med blåmerker og sprukket nese; for til syvende og sist gjør jeg ALT for to gullige små tasser som trenger meg både med og uten knall og fall. Jeg tåler det. Er jo vant til å kløne.

Mathias elsker at jeg er så klomsete. For da har han jo noe å hikste av. Ikke gråte nei. Han LER til han hikster, av klomsemamman sin. Og da har jo jeg forlenget min sønns liv, siden en god latter forlenger livet. De kommer til å leve evig, guttene mine 🙂

Denne hovne, svartflekkede klønemamman, som skulle komme seg på date til helga. Gjøre som resten av verden, og teste dette datelivet for alvor. …hadde vært digg det, med hevet hue. Men med hevet, halv nese, blir det litt annerledes. For ikke å snakke om hvorvidt jeg greier å ikke falle. Falle som; ikke pladask, men snublefalle…

4 kommentarer
    1. Å huff, veit ikke om æ ska grine eller flire her søs 😂😂😂 skulle gjerne vært flua på veggen på badet akkurat da. Stygt fall da, sikker på at ingenting er brukket? Klæm

    2. Anonym: Haha ja ikke sant.. skulle gjerne sett sjøl. Nesa e blitt veldig hoven ja.. Har ikke hatt tid til å sjekka nærmer, men har vondt i hele ansiktet. Klæm

    3. Helene: Jo takk for det Helene. I dag plaget dem meg til å ringe legevakta pgr av at “blåflekken” hadde blitt kullsvart og svær. Heldigvis slapp jeg å dra dit. Det hadde vært toppen av uflaks hehe

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg