Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette.
Men det må til.
Morten Ramm hadde rett da han under bloggervjuet sa: “Hårkrise ja! Du kanke GÅ sånn! Hva bruker du? ER DET WELLA?”
Jeg visste det så godt fra før. Hårkrisa har lenge vært et faktum, og jeg har ledd av den like lenge. Altså. Jeg er jenta som var med mormora mi i fjøset, måkte kuskit, strødde strøssel, ga for og strigla kyrne med metallstrigler. Da stod jeg på bøtte for å nå opp, for jeg var jo bare 5 år. Og 6, og 7 og 8… Og mormor bor på ei øy. Landet er digg. Frokost etter fjøsstell er like digg. Rusle tur nedi fjæra og samle skjell. Ekte. Digg.
Jålete hårkrise? Pøh, hva gjør vel det for ei guttejente fjøstøtte som jeg? Hår vokser ut vel..
Og jeg har frisørangst! Sånn. Nå innrømmet jeg det. Etter utallige mislykkede besøk hos frisører, har jeg noia for frisørsaks og vaskedass. Det ser ut som en dass, der frisøren vasker håret på kunden. Og vannet renner kilende og irriterende nedover panna. Åh.
Hun ene frisøren tok permanent på mitt engang så korte hår. Med stor og sur mine satte hun i gang. “Ble bra dette?” Spurte-sa hun mens hun desperat dro gjennom puddelørehåret mitt. Jeg dro til meg håret og sa høyt og skremt: “Nei! Æ har jo flatt hår oppå… og KRØLLA I TUPPAN!”
En annen gang fikk jeg overført tilbake de 750 kronene jeg hadde betalt for å få ødelagt håret. Jeg gikk ut derfra med laksefaret og totalødelagt hår. Etter masse dårlig kundebehandling i tillegg, fikk jeg tibakeført den fra før av nedpressede prisen. Det var ikke puddelørehåret, men en annen krise.
Jeg har blitt misforstått også. Da jeg sa: “Kort baki. Langt frammi.” -“….mener du det?” -“Jepp” ….og det ble slik. Kort lugg baki, hvoretter det ikke skrådde nedover mot sidene på hodet, men gikk ned i en lang hale på hver side.
And it goes on and on…
Mellom rasta, rødt, svart og blondt, har jeg altså opp gjennom årene blitt herdet på hårkriser.
Nå har jeg ca 20 lengder på håret mitt, og jeg bør trosse frisørangsten min.
Jeg har en dyktig søster som er frisør, og hun er helt rå på å klippe Mathias. Men vi er søstre og ulike, så vi holder det til gutteklippene, selv om hun er flink.
Jeg har funnet to stk damer på Malvik som driver en salong. Inne i deres salong skal jeg om noen dager sette meg i stolen.
Disse to damene er de eneste frisørene jeg stoler på som har rørt borti mitt hår. De kan sakene sine, og de jobber under null stress og egenlagde timelister. Farger er funnet fram ved egne formler, og dette med hår, det kan de. DIT skal jeg, iiihaa..
Så. Morten Ramm. Ser du det. Jeg hører etter for en gangs skyld. You win. And I win too!
