Den gale skribentinnen har vært på eventyr i dag igjen. Og dere vet hva det betyr. Selv om jeg hverken likte Gulasj, Titten tei eller Tøydukke Anna da jeg var lita jente på 80tallet, men var mer ei bompibjørnpie, må jeg innrømme at det er Tøydukke Anna jeg minner mest om hver gang jeg legger ut på tur alene i en by. Trondheim er min venn. I den byen har jeg tråkket mange steg alene. Alene fordi det er da jeg trives best i Trondheim. Å trave byer er mer spennende alene, openminded..

Etter å ha gjort meg selv til latter på Burgerkongen, som dere kan lese om i mitt forrige innlegg, la jeg ut på ferden min mot torget som ei anna Anna. Men torget var delvis revet bort. Et gittergjerde med plakater skilte oss gatevandrere og den bortrevne delen, og man kunne se plakater med bilder av arkeologiske funn på gittergjerdet. Arkeologer? Funn fra svunne tider? Et gjerde stopper ikke meg…

Hils på arkeolog Julian Cadamarteri. 

Det pep i meg, vet dere. Måtte bare spørre om å få spørre litt.. Nysgjerrig og vitebegjerlig, fikk jeg komme innom bak gittergjerdet. Jeg har aldri møtt noen som har vist slik stor interesse for arbeidet sitt som Julian. Alt hva han kunne fortelle, vitnet om oppriktig og ærlig jobbglede. Og villigvennlig lot han meg “stjele” 10 minutter av arbeidsdagen hans. 

I dag har jeg lært at det i middelalderen lå en åker her der Trondheim torg nå ligger, og den lå der for å forsyne bybeboerene med mat. Og jeg har lært mer om bybrannen i 1681 og at den startet hos Hornemannfamilien. 

Julian kunne fortelle om byplanlegger Cicignon, som tenkte barokkstil etter brannen, og torg som byens politiske, økonomiske og symbolske midtpunkt.. Om smeder, kokker, torghandel og lokal historie. 

Jeg fikk tilogmed lov til å komme tilbake for å høre hvordan det går om noen uker, for de skal grave der til 7. november.

Cadamarteri viser fram en gammel beltespenne som har ligget i evigheter under dette torget jeg har tråkket over så mange ganger. Jeg får vite at det aldri har blitt foretatt noen arkeologiske undersøkelser av området her, og at dette vil kartlegge blant annet hvordan og av hvem stedet er blitt brukt. Hvordan det har sett ut vil også komme frem. Biter av byens og samfunnets historie ligger gravlagt her, og ser altså i disse dager lyset for første gang på varierende antall år. Akkurat nå holder de på å avdekke 1600tallet. 

Julian viser ivrig frem et gammelt glassbråt, og forteller om fingeravtrykk på glassboller. Videre forteller han om grunnen til at de undersøker torgets historikk nedenom grunnen. Det skal nemlig skiftes dekke på torget, og når noe som er fredet ødelegges, er man pålagt å gjennomføre et arkeologisk arbeid der endringene skal skje. 

 Ååå som det kribler i den forbipolente magen min av sånnt! Jeg sa til snille og pratsomme arkeolog Julian i dag at han har drømmejobben. Og jeg mener det. Tror jeg brukte ordet “spennende” 10 ganger..

… b b b bare å innse det : ikkje bra! Særlig ikke gult.. huffameg..

Jeg støtter P3aksjonen, redd regnskogen, nuh! 

Jaggu satt superkomiker Klaus ala Odin Jensenius der inne i P3’s glasslokale på torget, og deltok i direktesendingen. Så da ble jeg smittet av enda mer latter og glede. Fits me well! 

Jeg har landa her hjemme, i min sorte lange heksekjole. Lille Even sover, og jeg skal snart entre drømmeland og joine han.

Eventyrlysten er tilfredsstilt for denne gang. Og som vanlig skjedde det noe i dag også, som skapte gøyale planer for måneden som kommer, hva angår blogging. Meen; copycat wears the same hat, u c, så jeg må vel ligge lavt med mine ideer, så dem ikke stjeles 😉

Hmmm, har det vært en awesome dag..?

Yeah, det har det! Og jeg skal ta den med meg videre inn i morgendagen. Med glede!