Noen ganger vil jeg bare være en time eller to alene. Fordi jeg trives så godt i mitt eget selskap. Jeg liker meg selv. Liker det at jeg er en ærlig og snill person. Dette er noe jeg er stolt av. Det er noe jeg kan stå for; ærlighet og snillhet
I et helt år vurderte jeg fram og tilbake om jeg skulle starte å blogge. Jeg kunne ikke kjenne meg igjen i ca 99 % av den utseendefikserte og overflatiske bloggverdenen. Men jeg ville skrive. Å skrive har alltid vært min store interesse. Jeg ville skrive. That’s it. Skrive, skrive og atter skrive. Så til slutt begynte jeg å blogge likevel.
Og jeg har møtt mange av mine lesere. Fått så positive tilbakemeldinger at jeg har blitt helt flau. Dere vil lese det jeg skriver, og dere er fornøyde med min måte å skrive på.
Men her finnes et klart skille i måte å se på lesertall. Jeg blir glad av høye lesertall som skribent og forfatter. Ikke som konkurransemenneske.
For hva er det jeg ser? Jo, jeg ser copycats, desperate lesertalljegere, falske overskrifter for å sjokkere til seg flest mulig skuffede lesere, og en verden jeg ikke kan relatere meg til.
Jeg er her for å skrive. Og jeg vil servere mine lesere bra stuff, ikke oppblåste overskrifter med nedsunket innhold..
Da jeg hadde blogget i ca 10 dager, fortalte noen meg at jeg burde sjekke lokal-lista blogg.no. Jeg visste ikke om denne listen. Der lå jeg på toppen. Men det jeg var glad for, var at noen iallefall ville lese det jeg skrev. Jeg startet ikke bloggen for konkurranse.
Og hva angår penger, så sjekket jeg på forhånd at jeg ikke behøver å ta imot lønn av blogg.no dersom jeg havner blant topp 20 på Norgeslista. Jeg er her for å skrive. Har inntekt. Det er ikke penger som driver meg. I ro og fred vil jeg s k r i v e.
Produkter jeg har testet, og service jeg har framhevet, har jeg ikke tjent en krone på. Jeg sier fra dersom jeg får noe for ting jeg tester i framtiden, så dere selv får vurdere kvaliteten av testen deretter.
Disse pompøse overskriftene… Jeg fikk et tips om å skrive ekstreme meninger, for å få høye lesertall. Og om å blåse opp overskrifter til noe helt “sykt, villt..”. Men jeg klødde meg i hue… skulle jeg gjøre skrivekunsten min til desperat oppmerksomhetssykt klovneri? Nope! Så visst f skulle jeg da ikke det! Min farfar ville snudd seg og min farmor hadde grått regn over meg, dersom jeg hadd tullet bort min interesse på falskhet og fanteri.
Jeg er her for å skrive. Og har jeg dager der livet er for hektisk og tidkrevende, venter jeg med å blogge, av respekt for både meg selv og mine lesere.
For jeg har noen unike, smarte, oppegående folk av noen lesere. Dere er ikke egentlig blogglesere, sier dere. Det gjør meg ydmyk, og full av respekt for ekteheten dere søker å lese i min blogg.
Jeg puster dypt. Og bygger meg opp til nok en langfortelling. De som valgte å reise før oss, prikker meg på skuldra. Tiden er snart inne til å fortelle om en nær kompis som ikke greide mer, og dro sin vei for alltid. Denne gangen i samarbeid med hans mamma, som ønsker åpenhet innen selvmord, og som ønsker å la meg hedre hans minne. Det er vakkert. Og så veldig veldig grusomt. …men ja, jeg gleder meg til å skrive om deg, Eivind 💙
Jeg legger tid og energi i kvalitet og ektehet. Og jeg har lovet mine lesere å aldri slutte å skrive. Samtidig kommer jeg ikke til å konkurrere med andre bloggere her inne hva angår lesertall. Jeg testet i sommer hvor mange jeg kunne nå ut til på et døgn her inne, og er fornøyd med tallet.
Null stress, bare masse masse skrivekick, kommer her inne. Og i likhet med tidevannet: i mine naturlige rytmer. Jeg har visst siden tidlig barndom at jeg er en skribent. At jeg digger noe så nerdete kjedelig som grammatikk, rettskriving og ordvariasjon. Akkurat det er ikke noe jeg kan legge bort. Noensinne.
Man svikter ikke kloke lesere med svada, man fisker ikke etter gullfisk med svær fiskestang med stinkende skosåler som agn, og man irriterer ikke verdifulle lesere med grammatikkløst og tullete innhold i tekster, som ikke samsvarer med pompøse overskrifter.. Man undervurderer ikke andre på denne måten. Det handler om høflig respekt, og ærlig arbeid.
Jeg gleder meg til å skrive videre, og gjør dere altså herved klar over at jeg ikke er her for noen slags konkurranse.
…jeg er her for å skrive 😉
