På høy tid med late update her. Tore sa her om dagen: “Det normale er å ha noen måneder på seg når man skal flytte… du har hatt ei uke..”

Da skjønte jeg hvorfor jeg peser rundt som en sløv og andpusten Tussi for tiden. Tussi hører jo hjemme i Hundremeterskogen, noe flyttepes er ikke noe for han/henne. (Aldri forstått helt hva Tussi egentlig er, jeg altså. Hue eller hanne. Whatever, tussi er a/n!)

  Jeg aner ikke hva som er flyttenormalt. Lenge siden jeg flytta. Dessuten er jeg langtfra innen normalen.  Tilbudet om å leie rekkehuset kom dettende ned på meg som fra blå himmel.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Riktignok har jeg fortsatt ei uke på meg til å vaske gamlekåken, så det var nok ikke bare ei uke jeg hadde på meg. Samtidig prøver jeg å bruke litt tid på å innrede her i vårt nye hjem for å gjøre det koselig. Men hey, her er jo 3 etager, jeg kommer til å bruke flere uker på alle disse veggene, bildene, hyllene, pappeskene, boksene og kassene…  

Vi måtte kose oss innimellom! Her får dere en liten oppdatering: 

Hils på vår trivelige nye nabo: Dianelys, mamma til 3. Her med lille Anthony, som ble født noen dager før Even i fjord, på samme sykehus. Dianelys og jeg har bodd i samme gate før, og hun er min yndlings zumbainstruktør, I mean: DAMNED, for noen moves! Gøy, skikkelig digg, say no more 😉 Vi har mange flere hyggelige naboer, som rett og slett er til å spise opp hva angår atferd.

Denne dama hadde bursdag i går, min svigerinnevenninne Astrid inviterte til kaffe og kaker, og vi koste oss, som vi alltid gjør hos min bror Hans Even, Astrid, Tuva, Johannes og Tara. Legg merke til at dette må være verdens vakreste gravide i hele verden. Ikke sant? I januar kommer bebisen vi venter på, nnnttååå… 💖/💙 😉

Johannes og Even i krønsj ved bordet. Dere vet, disse babyminimaisgreiene som smaker papp. Nam nam..

Tuva og Mathias inne på det tøffeste lekerommet 

Onkel Lego joiner

Det har forekommet veldig mye søskenkjærlighet de siste dagene, som vanlig. En fryd for oss foreldre å se på. 

Slik begynner stua å ta form her nå.

…med en midlertidig lekekrok.

Min far malte vakre malerier, hadde afasi og malte kun med venstre hånd. Disse bildene prioriteres å henges opp aller først. 💙Pappa💙

Så er det denne utsikten da… Vi ser Stjørdal og mot Trondheim fra terrassen rett ut fra stua. Gleder meg til våren. Morgenkaffe får ny betydning 😄

Jeg titter innom igjen snart. Skal bare, jeg som han derre Åberg. Skal bare. Og må bare, hvis jeg skal bare. Bare skal må’e litt, og må bare skal’e litt …og både må og skal unngå å skalle hue i veggen i flyttefrustrasjon, slik Tussi fra Hundremeterskogen (som er så langt ord at det er svæært tussi å skrive!!) ville gjort. 

Blogg fra Helene (=digital klem fra forbipolene)