Jeg sitter på toget, som akkurat har startet tutende ferden mot Stjørdal, og ser Verdal fade. Fade. Og fade… Uæh! Jeg skvetter, og ler Helenehøyt da jeg ser det er en morsom konduktør som står der og fryder seg etter å ha sagt:”Bøh!”

Tenker tilbake noen timer. Vi ankom studio halv elleve i måres. Ned ei trapp og inn ei grønn stor jerndør. Et svært studio, innredet overraskende stilig, omfavner oss med rom etter rom. Produsent Tony Waade tar imot oss med en deilig kaffekopp, og stemningen er veldig bra. 

De nøler ikke. Kaffesupene inntas mellom trommeslag, opptak og samarbeidende vurdering. Jeg lytter, ser og sanser, mens jeg tenker på hva min jordnære bror nettopp har sagt. Han sa at dette er den store drømmen. Jeg må finne ut hvor lenge det har vært hans store drøm. Uten at jeg har visst det. Men først vil jeg lytte. Flue på veggen-sanse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Alle vi som kjenner brodern så godt det lar seg gjøre, vet godt hvor ydmyk og snill han er. Jordnær altså. Men tøff og med klar tydelig tale, når det er noe viktig han vil formidle. Han er også så realistisk at han stort sett har tiet om sangene han satt å utviklet alene. Disse låtene som han mente var for bra til å holde for seg selv. Ville gi dem bort. Men fikk til svar at han godt kunne synge dem selv.

Et tilbud han ikke forventet. Fra den dyktigste produsenten jeg tror man kan tenke seg i mils omkrets. Tony Waade, som har drevet Lydhagen studio i 25 år. Nå er det kun Tony som styrer skuta. Lydhagen studio har en eier nå, og det er han. “Jeg benytter anledningen til å hilse Stjørdalingene” sier Tony, og forteller at han har jobbet med en del greie Stjørdalinger opp gjennom årene.

Det finpusses. Kreativitet og stemmekraft stiger frem, og jeg kan høre tidlig nittitallsinspirerte toner. 

Han er av type “keep it small. Keep it low”. Vil se an dette. Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt, er det noe som heter. Det minner meg om hvilken down to earth holdning Hans Even har. Han vil bare lage musikk. Hverken penger eller storhet driver han. Det er kreativiteten i å lage musikk, og det å gjøre noe annet enn hva han er vant til å gjøre, som lokker han nå. Variasjon. Ekte glede. Jeg kan like en slik holdning, og jeg er ikke overrasket; han er sånn og har alltid vært det.

Slik har vi vært vant til å se Hans Even siden han var guttungen. Men omgivelsene er nye. Faktisk viser det seg at han har båret på dette siden han var liten gutt, får jeg vite da jeg endelig spør, og nysgjerrig undrer på tidsperspektivet omkring denne musikkdrømmen.

Kjemien mellom produsent og musiker er der, og det produseres, konsentreres og finstilles. I timesvis.

Om ca 14 dager iverksettes moderne utgivelse. Da kommer de to låtene “Bitter, kald og langvarig” og “Morgengry”  ut som phonofile på Spotify, Wimp og itunes. 

Waade er selv musiker, og har en bred fortid inne i musikkverdenen. Nevnes kan musikalen Witch Witch, Waade project på itunes med “Hidden wishes” og Nilsen eventband. Her i Lydhagen studio har blant annet Skei og PT, Sie Gubba, Babylon brothers, William Olson og 2 Far Gone fått hjelp til å produsere sin musikk. 

3, 5 km unna studioet her midt i sentrum, ligger det en stor låve og venter på alt av Waade’s utstyr. Studioet skal nemlig flyttes, og på det nye stedet åpner mulighetene seg for mer enn produsering av musikk. Mye skal skje der, og det planlegges konserter og andre arrangementer.

(Warning! Side track: Undertegnede er så heldig å få være med å hjelpe til under Waade’s arrangementer ved studiolåven, når den tid kommer. Det skal jobbes, og det skal blogges derfra. Og fra nå av er jeg på jakt etter kreative, muntre, flittige, pålitelige og utadvendte bekjente og venner som også vil jobbe der. Nysgjerrig på type arbeidsoppgaver og hva dette ellers går ut på? Ta kontakt med meg her ikke på forbipolene.blogg.no, eller Helene Dalland på facebook. Da møtes vi for en prat om dette i løpet av denne høsten.)

Tony beskriver sin jobb som at han graver etter gull. Han forteller at det han så og hørte hos Hans Even første gang de møttes, var originalitet. “Stjørdal’s svar på Cornelis Vreeswijk” sier han, og ler. Videre forteller han at Hans Even er takknemlig og lærenem å jobbe med, og at han er en uslepen diamant.

Jeg får vite at første gang folk er i studio, er det fortsatt plass til mer i sekken. Altså at de har mye å lære. Syndene kommer frem, og det første som avsløres, er vanligvis tempo. De fleste, også Hans Even, har hatt en bratt læringskurve. 

Brodern nikker bekreftende: “Jeg har lært mye av de timene jeg har tilbringt her, og lært mest av de tingene jeg vil lære mer av.”

Tony fortsetter: “Mange får seg en real AHA-opplevelse her i studio. Som i: åh, er det SÅNN det gjøres.. Det å lage låter er en lang vei å gå. Musikk tar tid. Det arrangeres, prøves og feiles, og er ikke en enkel vei å gå. Men vi er her for å hjelpe folk, vi som jobber med det. Musikken er viktigere enn noe annet.”

Vi får lytte til deilige pianotoner, i det Tony setter seg ned på en tydelig velkjent pianobenk og øver seg til forestillingen “Vinsjan på kaia”, som har urpremiere 4.juledag. Verdal teaterlag i samarbeid med innspæll forbereder i disse dager denne roadmovie-musikalen, med musikk fra DDE.

På ettermiddagen kommer bassist Kay Jonny Rangul Kristiansen ned trappen og entrer studioet med sitt hyggelige vesen. 

Kay Jonny har vært medlem i Lassie and the Lads, og spiller for tiden i bandet Stork. Ellers jobber den stødige bassisten som sykepleier. Han kommer for å sette prikken over i’en på Hans Even’s to låter, og det ser og høres ut til at han vet hva han driver med.

Jeg har ikke i det hele tatt lyst til å reise meg fra denne digge sofaen og gå herfra. De humørfylte gutta har fått meg til å føle meg hjemme. Men jeg har allerede utsatt ferden hjemover en time, om må nok dra. 

Farvel guttaboys, jeg misunner dere de siste timene i studio i kveld. Selv om jeg har forstått at det er hard jobbing. Tøff vei å gå…  Likevel innbiller jeg meg at det er tøffere å gå opp trappa og reise herfra. Lykke til, Hans Even, Tony og Kay, og aldri aldri slutt å lag slik fantastisk musikk for våre ører…

Gled dere folkens (såpass må jeg få lov til å påstå at jeg mener at jeg synser …altså 😉😉😉)

Skrevet av Helene Dalland, 2.september 2015. (Det var andre, ikke sant, Tony ?) (…sett at vi sier det sånn)