Bloggervju: Nils Gunnar Lie ✌👨👱👍


 

Før jeg reiser til Oslo, lager jeg en avtale med en programleder for TV2 om et bloggervju. Av flere grunner. Folk i mer tydelig media sitter med mye makt, så jeg ønsker å få et nærmere innblikk i deres verden. Og hvem er da et bedre valg enn vår alles kjære Tv2's pioner, tidligere Jeopardy-dude, barndommen's frokost-TV sammen med Hilde Hummelvold, God Morgen Norge's fortid og Nyhetsjournalist Nils Gunnar Lie? 

Den jordnære og trivelige mannen fra Øystese i Hordaland's Kvam, er utdannet lærer med statsvitenskap og engelsk som grunnfag. 

Jeg vil ha dette intervjuet å glede meg til. Får beskjed på Ullevål sykehus om at jeg er 100 % frisk etter undersøkelsen der, og tråkker på skyer og nesten danser meg inn på trikken. Der oppdager jeg at jeg ikke har cash, og får sitte på gratis av en fantastisk serviceinnstilt trikkfører som jeg jo ikke kan nevne navnet på her. For da ser vel sjefen hans det..  Men jeg vet at du leser dette, så; takk! 

Jeg danser inni meg av glede der jeg sikter meg inn på butikker jeg tror kan ha en stor skrivebok uten linjer å selge. For jeg har en time på meg før intervjuet med Lie, og har kun forberedt spørsmål i notisblokka mi. Vil ikke sitte der og bla fram og tilbake i ei minibok. Jeg haster fra butikk til butikk mens jeg ser for meg pinlige bloggervjupauser med "beklager", "vent litt" og "skal bare finne den forb… sida der spørsmålet står..", med stress og alle de svetteperlene det måtte medføre… 

Ingen har bok å selge, jo! Bare hyttebøker og sånn! Jeg har noen ufine a4årk, og til slutt gir jeg opp. Det får bare flyte a4ark under bloggervjuet. Får heldigvis låne en av de finere toalettene i en restaurant langs Karl Johan midt oppi det hele, og bestemmer meg for å bare kjøpe meg noe å spise etterpå. Det blir god morgen yoghurt og sprudlevann. Altså vann med bobler, ikke champis. 

Men hvor skal jeg spise, jeg har 20 stressa minutter igjen, og der inne på et av kjøpesentrene finner jeg boka! Kjøper den og setter meg på en benk. Hiver innpå yoghurten, og forbereder mine rare spørsmål på den knallrosa benkestolen ved negledesigndisken til ei snill dame som lar meg sitte der.

Inne i TV2's lokaler står Gunnar Greve og snakker med noen folk før han forsvinner videre inn i andre rom. And there goes my selfie. Men jeg vil ikke plage han med en stressa trønderfreak og trege bildespørsmål inne på arbeidsplassen hans. Like:"Oinnskyld mæh. Kainn æ værra så uttruli snillj å få tatt ein greveverdig sjølfi av dæ å mæ Gunnar¿¿"

Etter 2 minutter dukker min barndoms frokostTVmann opp, med smil og et trygt håndtrykk. 

Jeg blir rolig med en gang. Det er frokostTVstemning nå, bare å slappe av. Vi tar heisen opp til en fargerik kantine. Tenk at Nils Gunnar Lie ville spandere kaffe på kaffekjerringa meg, og så sa jeg: "nei takk, blir så skjelven av kaffe, jeg kan ta vann.."  
 

Jeg spør Nils Gunnar og han var hippie i 1970, da han var 20 år. Han svarer med en gang: "Nei. Jeg var ikke hippie, jeg var i millitæret i Madla." Videre forteller han noe han husker meget godt, nemlig at han måtte gå 3 mil utmars akkurat den dagen han haddet bursdag og fylte 20. Ikke 2 mil, som de under 20 fikk gå..

Han var 26 år da han ble ansatt i TV2 med stipendiat. Da jeg ble født, i 1980, jobbet denne ærlige og oppriktige mannen som korrespondent i København, mens resten av verden levde ut hippietida  si.

Jeg spør han om et spørsmål som har med et av mine bloggtema å gjøre: "Dersom du hadde levd på 1600tallet, hvem hadde du vært av heksene som ble brent, bøddelen, en av de som så på eller en av dommerene som dømte hekser til døden?" Han svarer med respekt og alvor, i det vi er enige om at det er jo en reell del av Norges rettshistorikk: "Jeg håper virkelig at jeg hadde tatt avstand fra det."

Nils Gunnar beskriver seg selv som en mann som har blitt mer tolerant med årene. En som misliker løgn, liker klassisk musikk, blues, soul, og som oppriktig bryr seg om barna sine som nå er 35, 37 og 39 år. Det er viktig for han og kona Signe at barna har det bra.

Enkelt å bloggervjue Nils Gunnar, er akkurat hva det er. Han er roligheten selv, og tydelig dreven innen kommunikasjon med andre, både i media og i prat med sånne amatører som meg.

Jeg spør han hva mine blogglesere ville blitt overrasket over å lese. Forteller ham om et eldre ektepar jeg hørte om som ble tatt på fersken på natta i å hoppe på nabobarnas trampoline. Noe sånnt no? Men jeg får til svar at det nok ikke er noen ting, da han er helt vanlig A4. Jeg skal til å fortelle han om mitt blogginnlegg om A4, men det snører seg i halsen, og jeg mumler at han kan jo lese det i bloggen, kremt, host… 

Jeg vil gjerne vite hans verste flause. Men den er visstnok fortrengt. Og jeg glemte å fortelle dere at jeg i starten av bloggervjuet ba han om å gjøre sin parodi av en tidligere rektor på en skole han gikk ved. Jeg har nemlig forberedt/stalket (…og funnet ut at researching og stalking må være det samme) denne mannen elegant i forkant, og funnet ut at selv om Nils Gunnar ler av Valen han også, er det kona Signe, sendeleder i NrkP2, som ler aller mest og høyest av Valenparodiene av ektemannen. Og at Nils Gunnar selv altså er dyktig til å parodiere en tidligere rektor. Men dette har denne staselige mannen også et svar på: "Nei det ville ikke vært morsomt for deg, for du kunne ikke ha noen å gjenkjenne faktene i parodien hos, siden du ikke kjente rektoren min. 

Skulle mast mer. For Nils Gunnar, nå sitter jeg her i trønserstua mi og er mer enn noensinne nysgjerrig på denne rektorparodien din..

Jeg får vite at det å jobbe med Signe Tynning i God morgen Norge, var veldig trivelig, og at hun er ei skikkelig grei dame. Jeg finner også ut at det Nils Gunnar's husker best av Trondheim er den fine Nidelven som renner gjennom byen, de vakre husene og Nidarosdomen.

Slik han jobber nå, innebærer fleksibilitet av en slik grad at han timen etter kan befinne seg på et fly i retning siste nytt. Han beskriver det som meget interessant å måtte improvisere, og noe som minner om å rett og slett "ta ting på rappen". Jeg glemte å spørre om han er en spenningssøker. Iallefall kan jeg tenke meg til at dette må være en særdeles erfaren, sterk og stødig mann for fruen Signe å forholde seg til, midt oppi en hverdag med variasjon og spenning. Det er ikke engang sikkert at han ville kalt det spenning, det er bloggervjueren selv som sitter her i sakte men sikkert trege Trøndelag, og kaller en slik tilværelse spennende.

Jeg har et ekstra viktig spørsmål til Nils Gunnar Lie. Dette er en av hovedtemaene jeg blogger om. Jeg sier til han at jeg kjenner mennesker som  opplever livet som så vanskelig og tøft, med psykiske lidelser, sorg og angst, at de ikke kan garantere at de kommer ut av det i live. Men at de kjemper og virkelig prøver. At vi også har mistet flere i selvmord. Jeg spør han hva han ville sagt til våre triste og angstpregede venner, dersom han fikk muligheten til det. 

Jeg ser og hører en mann innen synlig media fylles med respektfult alvor. -"Jeg føler virkelig med mennesker med vansker i livet" Sier han, og forteller videre om tanker omkring dette med at når det først har begynt å gå i en retning i livet for noen, hvordan det da lett tipper over. Vi snakker om onde sirkler, og om dette med å ta valg. Jeg hører at han er oppriktig medfølende, og svaret han gir meg på mitt alvorligste spørsmål, er: "Jeg ville sagt til de at de må ta imot hjelp. Forsøk å ta i mot hjelp".


 

De er heldige, disse voksne barna til denne snille mannen. Og hun vet nok godt at hun også er like heldig, kona hans Signe. Jeg sendte med Nils Gunnar en pakke med slike stjerner som man fester i taket, til Signe Lie. De lyser i mørket, og hun kan ligge der og se på dem når ektemannen er ute på oppdrag, og tenke at de er under samme hilmmel. Til Nils Gunnar selv hadde jeg med en slik tulletøymark med usynlig snor, som var populær leke på 80tallet da han programleder i frokostTV. 

Tusen hjertelig takk for en trivelig prat, Nils Gunnar Lie, nå vet jeg om en pioner innen fjernsynshistorien jeg med sikkerhet kan si er både empatisk, godhjertet, oppriktig, ærlig og jordnær. Du er fantastisk, Norge kan trygt være stolt av deg ☺

Hilsen Helene forbipolene

Ps: i morgen skal jeg fortelle hva som skjedde etter vi avsluttet intervjuet og jeg gikk ut av TV2's kokaler og opp og ned Karl Johan igjen. En treg trønder vet dere, trenger hvile etter utfart, byliv og hjemtur. Så ca 4 innlegg spares til i morgen.

 


 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg