Vi sitter på lekeplassen i stua. Ingredienser til babymiddag og fruktmos småkoker på ovnen, og nå er sikkert storebror og pappa kommet fram til gutteturhytta.
Baby har akkurat sovet duppen sin, og kommer kypende mot meg. Sakte legger han det lille kinnet sitt på mammalåret. Så reiser han seg og prøver å sette bleiestompen sin i fanget mitt. Han klarer det ikke. Er for liten og må ha hjelp av store mammahender.
Jeg får lange varme babykoser, som varer og varer. Han kan hverken snakke eller gå enda, men dette språket kan han. Han kan vise kjærlighet, og han kan det til gangs. Varme smil og intense koser. Kloke babyøyne med himmelsk forståelse.
Jeg, som får babymamma-samvittighet bare en litt for lang neggel kommer borti babyhuden, kjenner at han elsker meg. Han forguder meg og er fornøyd med meg.Han har tilgitt neglene mine han. Sist jeg så min eldstegutt, fikk jeg en kos av han også. Det er alt jeg behøver. Sannheten om at barna mine er glade i meg. At jeg er en god nok mamma for dem.
Det skal koses mer nå, med latter, smil og myk babyhud. Så skal det moses grønnsaker, koteletter og frukt.
Holy heaven, vi har det steike bra… Rikdommen er komplett, og det kan vel ikke bli bedre nå?
Da e vi akkurat komme inn døra på hytteturen/gutteturen vårres.😊 gi Evengull en stor klæm fra oss å kos dåkk masse masse.😊
tore: Kos dåkk pappa, klæm fra Even