Kjære Anna Larson.
Hvis dette digitale brevet noengang skulle nå deg, vennligst ta kontakt med meg. Du møtte meg på tbanestasjonen i Gamla Stan i 1998. Du hadde langt mørkt hår og kan ha vært rundt 25 år eller oppover. Du var vegetarianer og studerte.Det kan være Larsson som var ditt etternavn i stedet for Larson.
Du hadde en kjæreste. Velbegrunnede hukommelsestap gjør at jeg ikke husker adressen din. Jeg har foretatt et navnebytte siden den gang, og jeg het Hege, var 18 år gammel og på rømmen fra Norges lukkede dører. Jeg trenger å få takket deg for at du tok vare på meg.
Tenker ofte på deg, Anna, og fylles med tårer i øynene hver gang. Det er dypt takknemlige og ydmyke tårer, for jeg vet ikke hvordan jeg skulle kunne overlevd alene i Stockholm den gangen uten deg og den lille hybelleiligheten din i Gamla Stan.
Vit at det å få møte deg igjen ville vært stort for meg. Som en av mine aller største drømmer. Jeg har mange ganger tenkt på å reise tilbake til Gamla Stan for å se om det vekker minner og jeg kanskje husker adressen din. Du bor nok en annen plass nå, men det skulle nok gitt meg noen ledetråder.
Snille Anna, finn meg og ta kontakt. Jeg vet at mange sprer mine blogginnlegg omkring Stockholm, så dersom noen som kan kjenne igjen beskrivelsen av Anna leser dette, blir jeg glad om dere kan vise henne min blogg.
Stor klem til Anna fra den unge jenta du tok vare på i 1998. Som het Hege den gang, men kaller seg i folkeregisteret Norge for Helene Dalland nå.
