Alle de som valgte å reise før oss


 

 Mange av tankene mine handler om alle de som vi kjente så godt, som kjøpte en enveisbilett og reiste for godt. De dagene vi våknet opp til sjokkerende beskjeder om at vi aldri kom til å se dem mer igjen. 

De var ikke egoistiske. De var ikke feige. Mange av dem var innlagte på psykiatriske institusjoner her i landet vi bor i. De hadde perm eller hadde skrevet seg ut. De var fortvilte og forferdelig triste. De var redde og gripende ensomme. 

Vi skal fortelle historiene til noen av dem. Men vi er ikke klare enda. Vi. Vi er mange. Mange som overlevde, hva jeg tildligere har skrevet om. Vi kan bevitne hvordan de hadde det før de ikke maktet mer og tok sine liv. Vi vil forklare hvorfor de ikke skal huskes som egoistiske eller feige. 

Tro håp og kjærlighet. Et kors til min venninne. Et anker til meg. Og et hjerte som vi lot falle på kisten i graven. Under jorden ved snåsa kirke ligger et hjerte i sølv. Et annet ungt hjerte hadde sluttet å banke rett ved. Vi skulle flytte sammen i kollektiv vi tre. Vi skulle begynne å leve livet. Så ble det mørkt. Et siste ønske ble oppfylt, og med tårer og frysninger fikk vi høre sangen Fade to black, med Metallica i en stappfull og sorgtung kirke..

Alltid respekter våre venner, er dere snille. Er det ikke heller vi som var egoistiske dersom vi skulle forlangt at de skulle holdt ut smerten og leve, for oss? Hvis så er, er det på tide du begynner å bidra til at de du har kjær, ikke er ensomme, redde og triste. Bidra til glede i hjertene du ønsker skal banke for deg. Gi dem kjærligheten og smilene som skal til. Aksepten og respekten de behøver for å reise seg og gå videre.

Vi skal fortelle. Her på bloggen. Om en stund. Når vi er klare for de virkelige tårene. For vi savner dem, savner dem, savner dem. Og vi later som om de fortsatt er med oss, hver eneste time, hver eneste dag…

3 kommentarer
    1. Hei i natten , fantastiske deg! Nå har jeg sittet her lenge og lest de fleste av innleggene dine. Faktisk har jeg brent en pizza og drukket et og et halvt glass vin også 🙂
      Når jeg leser historien din, og lurer på hvordan du har overlevd, så konkluderer jeg med at i tillegg til å være sterk som en løve, så er det de menneskene du har møtt på din vei , som gav deg den kjærligheten, respekten og omsorgen du trengte? Man kan tro det er tilfeldig, men det tror ikke jeg….
      Jeg er glad du greier å fortelle om det du har opplevd, du er en flink forteller, og jeg leser mer enn gjerne boken din…. Beundrer deg for den du er, tross alle livsopplevelsene dine…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg